Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2022- Leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2022- Forsker med professorkompetanse
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2014- Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreChinese-Russian Convergence and Central Asia
Since the mid-1990s, China’s and Russia’s strategic outlook has gradually been converging. The two great powers have incrementally shed their mutual apprehensions and started a comprehensive multifaceted cooperation in the Shanghai Cooperation Organisation (SCO). Simultaneously, as the rift between US and Russia has opened up and the differences in their views on regional security in Eurasia have become even more evident, China’s and Russia’s quest for new models for regional security in Central Asia has gained ground. Enveloping the Central Asian states on issues of collective and energy security, both states are sternly against US dominance in international affairs in their initiation of a new geopolitical script around Central Asia. As their mutual interests hold sway over US influence regionally, questions remain on whether specific interests are compatible, or harbour new rivalries. Chinese–Russian interaction in Central Asia reveals that there might be limits to the future expansion of their partnership.
Russia's Encounter with Globalization: Actors, Processes and Critical Moments
The chapters of this book analyse an increasingly important dimension of Russian politics, namely responses to globalization. How do Russia’s policy actors understand and seek to meet the political challenges of the 21st century? Emphasis is placed on understanding how Russian domestic politics shape this international engagement. Thematically, the focus is on Russia’s external engagement with areas of policy relating broadly to globalization, namely energy, climate, health, direct foreign investment, finance, and international terrorism.