Forsker
Morten Bøås
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten Bøås (PhD) er seniorforsker og jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemstillinger som landrettigheter og statsborgerskapkonflikter, ungdom, eks-stridende og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitikk.
Bøås har forfattet og redigert en rekke bøker og artikler i akademiske tiddskrifter. Han har gjort dyptpløyende feltarbeid i en rekke afrikanske land.
Ekspertise
Utdanning
2001 Dr.Polit. (Ph.D) i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 The CRE/Copernicus Seminar on Environmental Law
1994 Cand.Polit. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2013- Seniorforsker, NUPI
2010-2012 Forskningssjef, Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier as
2002-2010 Forsker, Fafo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtrePolicy Brief: Public Perceptions of the EU’s Role in Crisis Management in South Mitrovica
Policy Brief: Public Perceptions of the EU's Role in Crisis Management in North Mitrovica
Perceptions about the EU crisis response in Iraq – a summary of perception studies
How the EU is facing crises in its neighbourhood: Evidence from Libya and Ukraine
Statsbygging, sårbare stater og internasjonal krisehandtering
Dette kapitlet går gjennom og skisserer de viktigste utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor i forsøk på krisehandtering i fattige og sårbare stater. Dette betyr at den type krisehandtering som dette kapitelet er opptatt av er knyttet til internasjonale operasjoner i land hvor statsmakt er svært svekket og omstridt. Dette er land som befinner seg i en langvarig politisk, sosial og økonomisk krise. Slike land er ikke kun fattige, men også i tilstand av stor politisk og sosial sårbarhet preget av en eller flere politiske konflikter som har en voldelig karakter. Dettte innebærer at kapitlet vil først diskutere hva det innebærer å være en sårbar stat. Deretter vil ulike konseptuelle posisjoner innenfor debatten om statsbygging, internasjonale intervensjoner og krisehandtering presentert. Dette vil også gi leseren et kort riss av hovedtrekkene i debatten mellom posisjoner som grunnleggende er positive til dagens regime av internasjonale liberale intervensjoner og de som stiller kritiske spørsmål ved selve fundamentet for dette regimet. Kapitlet skisserer deretter utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor gjennom empiriske eksempler fra internasjonale intervensjoner og krisehandtering som på ulike måter griper inn i eller påvirkes av statsbyggingsprosjekter og prosesser.