Forsker
Ole Jacob Sending
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ole Jacob Sending er forsker 1 i Forskningsgruppen for global orden og diplomati.
Han forsker på global styring, med særlig fokus på internajonale og ikke-statlige organisasjoners rolle i fredsbygging, humanitær bistand og utvikling. Sending har publisert i blant annet International Studies Quarterly, European Journal of International Relations og International Theory.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Universtitet i Bergen: How does knowledge matter?
1998 Mastergrad i statsvitenskap, State University of New York, Albany
1997 Cand.mag., UiB (økonomi, statsvitenskap og sosiologi)
Arbeidserfaring
2023- Forsker 1, NUPI
2012-2023 Forskningssjef, NUPI
2008-2009 Gjesteforsker (Fulbright-stipendiat), Institutt for Sosiologi, UC Berkeley
2008-2014 Tilknyttet seniorforsker, Chr. Michelsen Institute, Bergen
2008- Seniorforsker, NUPI
2006-2008 Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet
2003 Seniorforsker, NUPI
2002 Gjesteforsker, Stanford University (SCANCOR)
1999-2003 Forsker, NUPI, doktorgradsstipendiat, UiB
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe war in Ukraine and multilateralism as we know it
Multilateralism was in trouble long before Russia invaded Ukraine: Increased rivalry between China and Russia, on the one hand, and the US and its allies, on the other, has made the most important international decision making body – the UN Security Council –less capable than before of addressing core issues on its agenda. For sure, the Council has renewed mandates for existing peace operations, but have not been able to establish new ones to address on-going conflicts. With the war in Ukraine and the seeming solidification of closer ties between Russia and China, there is reason to expect that multilateral decision making will deteriorate further.
Stort EU-prosjekt til NUPI
Parisavtalens styringsmekanisme: Hvordan vil "pledge and review" påvirke staters adferd? (PullP)
Vil Parisavtalen infri og kan det internasjonale samfunnet unngå farlige klimaendringer?...
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
Foreinleg med Noreg si rolle som petroleumsprodusent?
Chinese Anger Diplomacy (ANGER)
Lar demokratier seg påvirke av offentlig kritikk fra Kina? ANGER tilnærmer seg dette spørsmålet ved å fokusere på Kinas bruk av «sinnediplomati» - offentlige og emosjonelt aggressive markeringer fra s...
Afterword: International Organizations and Technologies of Statehood
The afterword discusses the contributions to the symposium by drawing links to cognate fields such as international relations, international law, and organisational studies. It reflects on the many insightful observations and arguments in the different contributions, and points to areas for future research, but also to areas where more extensive engagement with cognate fields may have been warranted.
Performing Statehood through Crises: Citizens, Strangers, Territory
Forskningen på krisehåndtering ser i liten grad på variasjonen i hvordan en og samme aktør bruker ulike verktøy og fremhever ulike sider ved sin identitet avhengig av hva slags krise det er snakk om. I denne artikkelen analyserer Iver Neumann og Ole Jacob Sending hvordan Utenriksdepartementet fremstår som en ulik aktør avhengig av om det er snakk om en sikkerhetskrise, en humanitær krise, eller en sivil krise. Forfatterne reflekterer over hva dette forteller oss om statens (ulike) fasetter og i hvor stor grad tilgjengelige handlingsalternativer avgjør hva slags type stat som trer frem gjennom ulike typer kriser.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Artikkel for forskningsbloggen "Future of Europe".
EUs grøne giv – implikasjonar for norsk europapolitikk
Kva implikasjonar vil EUs storsatsing "Green Deal" ha for norsk europapolitikk i dei kommande åra?