Forsker
Ole Jacob Sending
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ole Jacob Sending er forsker 1 i Forskningsgruppen for global orden og diplomati.
Han forsker på global styring, med særlig fokus på internajonale og ikke-statlige organisasjoners rolle i fredsbygging, humanitær bistand og utvikling. Sending har publisert i blant annet International Studies Quarterly, European Journal of International Relations og International Theory.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Universtitet i Bergen: How does knowledge matter?
1998 Mastergrad i statsvitenskap, State University of New York, Albany
1997 Cand.mag., UiB (økonomi, statsvitenskap og sosiologi)
Arbeidserfaring
2023- Forsker 1, NUPI
2012-2023 Forskningssjef, NUPI
2008-2009 Gjesteforsker (Fulbright-stipendiat), Institutt for Sosiologi, UC Berkeley
2008-2014 Tilknyttet seniorforsker, Chr. Michelsen Institute, Bergen
2008- Seniorforsker, NUPI
2006-2008 Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet
2003 Seniorforsker, NUPI
2002 Gjesteforsker, Stanford University (SCANCOR)
1999-2003 Forsker, NUPI, doktorgradsstipendiat, UiB
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreEUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Korleis vil EU sin 'Green Deal' påverke Noreg?
Se Norsk utenrikspolitisk konferanse 2021
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.
Climate Change and Security in the Arctic
A new report by the Center for Climate and Security (CCS), an Institute of the Council on Strategic Risks (CSR), together with the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI), assesses the security risks posed by a warming climate in the Artcic. The analysis looks at two future warming scenarios (curbed and uncurbed) to project security threats alongside potential environmental changes deemed likely in the High North by 2030. The analysis identifies a number of key climate security risks across both warming scenarios, but notes that the risks are more severe and more likely in an “uncurbed” warming scenario. In a “curbed” scenario in which the world takes rapid action to curb climate change, including by transforming energy use, decarbonizing the global economy, and building international institutions to manage climate risks, the Arctic is likely to see fewer opportunities for severe security risks. The report recommends integrating this climate risk analysis into Arctic planning strategies into the coming years, and avoiding the uncurbed warming scenario. Specifically, the analysis highlights five key findings: 1) A warmer and increasingly navigable Arctic will lead to more commercial, civilian, and military activity, rendering the region more prone to accidents and misunderstandings between major players. 2) Increased commercial activity significantly expands the likelihood of states like Russia and China using civilian and commercial actors as vehicles for strategic positioning, dual-use data collection, and for gray zone operations which may escalate to direct confrontation. 3) The institutions that have helped depoliticize and produce stability in the Arctic for several decades may not have sufficient mandates and authorities, or be resilient enough to withstand new demands resulting from climate change. 4) To manage a more complex operating environment in the Arctic, with ever more state and non-state actors, governments will need an integrated toolbox that includes legal, economic, diplomatic, and military instruments. Robust mechanisms for cooperation and communication with civilian and commercial actors will be particularly useful. 5) States are likely to place higher demands on their military forces in the Arctic, particularly as regards to monitoring, assertions of sovereignty, search and rescue, and other Coast Guard duties given higher levels of overall activity in the region. New climatic realities may also reduce the constraints for force projection in the region. At the same time, over-reliance on military approaches in the region could risk escalating conflicts. To build resilience to the above threats, the report recommends that allied Arctic nations begin to advance the elaboration of a “Military Code of Conduct for Arctic Forces,” or other form of renewed dialogue among regional security actors, to address joint security risks.
NUPISPOKE
NUPISPOKE skal bidra til kunnskap om kjønnsbalanse og mangfold i norsk forskning og jobbe for like(re) rammevilkår for mannlige og kvinnelige forskere ved NUPI....
The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States
Nordens regjeringssjefer uttrykker ofte ønske om å gjøre mere sammen på den internasjonale arena. De fem nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, deler også mange felles mål som utenrikspolitiske aktører, herunder en uttalt og sterk forpliktelse til å opprettholde en regelbasert internajonal orden. Gitt dette bakteppet, hvorfor ser vi ikke mer organisert nordisk utenrikspolitisk samarbeid, for eksempel i form av en felles strategi om utenrikspolitiske kjernespørsmål, i relasjon til stormakter eller internasjonale organisasjoner? I denne artikkelen trekker vi på Charles Tillys ide om repertoarer, for å addressere forholdet mellom ambisjoner og utvikling i nordisk utenrikspolitisk samarbeid.
Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden?
USA ser ut til å snuble i håndteringen. Det åpner døren for Kina, skriver forskningssjef Ole Jacob Sending og tidligere NUPI-kollega Iver B. Neumann i Aftenposten.