• Hvordan har EU reagert mot Russlands krig mot Ukraina?
• Hvilke tiltak har EU mulighet til å gjennomføre?
• Hva så med NATO?
• Hva betyr dette for Norge?

Russlands krig mot Ukraina kom som et sjokk på Europa, og noe måtte gjøres. Mens NATO har ansvar for det militære forsvaret av Europa, så har EU også en stadig mer sentral rolle i Europas sikkerhet.

Men hva er det egentlig EU gjør – og kan gjøre – for at Europa skal bli tryggere?

Måten EU svarte da Russland gikk til angrep på Ukraina, kan gi en pekepinn på dette. Tiltakene kan grupperes i fire hovedkategorier:

1. Tiltak for å straffe Russland
2. Tiltak for å støtte Ukraina
3. Tiltak for å styrke EU-landenes evne til å håndtere kriser og vanskelige situasjoner
4. Tiltak for å motvirke krigens negative konsekvenser utenfor Europa

Nedenfor gjør vi kort rede for EUs respons innen disse fire kategoriene, som også beskriver noe av det EU generelt kan gjøre for Europas sikkerhet.

Ramme russisk økonomi gjennom sanksjoner

Hensikten med sanksjoner er å legge press på et land slik at det blir vanskelig for dem å fortsette med politikken sin. Dette kan gjøres ved å ramme viktige inntektskilder for staten. EU og USA innførte historisk omfattende sanksjoner, allerede før Russland gikk til angrep mot Ukraina i 2022, for å forsøke å overbevise Russland om å ikke invadere. Disse kom i tillegg til sanksjonene de hadde innført mot Russland etter at landet annekterte – eller på ulovlig vis tok – Krym i 2014. Hensikten med disse sanksjonene er å få Russlands økonomi til å gå dårligere, og dermed svekke deres evne til å fortsette krigføringen.

• Les også: Hva er greia med Ukraina?

EU har hittil vedtatt 13 sanksjonspakker, det vil si et sett med sanksjoner som trer i kraft samtidig. EU har for eksempel fryst tilgang til utenlandske kontoer til sentrale beslutningstakere,  sentrale personer som deltar i krigen eller bidrar til å rekruttere russiske soldater.

EU har også innført sanksjoner som innebærer forbud mot eller begrensninger på import til EU-landene av varer som er viktige for Russlands økonomi – som olje, gass, kull, jern, stål og luksusvarer. Russiske fly får heller ikke lov til å fly i EUs luftrom, og russiske skip får ikke tilgang til havner i EU.

Dette har ikke vært en enkel sak for EUs medlemsland. Før krigen var Russland en av EUs viktigste handelspartnere. Sanksjonene rammer dermed også EUs økonomi, særlig de som var svært avhengige av russisk gass, som for eksempel Tyskland.

Selv om vi nok ikke vil se effekten av sanksjonene før om lang tid, så er det visse ting som tyder på at de vil kunne ha negativ effekt på russisk økonomi: Før invasjonen i 2022 sto EU-land for over 35 prosent av alle varene Russland importerte. 

EU var i 2019 den største utenlandske investoren i Russland. 

Mange varer, for eksempel bildeler, får ikke Russland tak i lenger. Det meldes også om at en rekke flyselskaper ikke får reparert flyene ettersom de fleste delene kommer fra Vesten. Dette har ført til flere innstillinger av lokale flyruter, noe som er vanskelig i et land med store avstander. 

Det kan likevel virke som at sanksjonene ikke har hatt en så sterk negativ effekt på russisk økonomi som man skulle ha ønsket. Russisk økonomi gjør det bedre enn forventet, og Russland har også lykkes å omgå noen av sanksjonene. Det finnes tegn som tyder på at varer først importeres til for eksempel Kasakhstan, og deretter selges videre til Russland. Kina og andre land i Asia handler  fremdeles med Russland. 

Støtte til Ukraina: økonomisk, militær, humanitær og politisk

EU-landene og EU-institusjonene har gitt betydelig økonomisk støtte til Ukraina. Mange var bekymret for at støtten skulle falme, men nylig ble EU-landene enige om at 50 milliarder euro skal gå til Ukraina.

Selv om USA fortsatt er største leverandør av våpen til Ukraina, så har EU tatt nye initiativ for å koordinere og støtte våpenleveranser fra sine medlemsland. Dette skjer ved at landene kan søke om å få penger tilbake for det de har sendt. 

Beslutningen om å sende våpen til Ukraina var et historisk vendepunkt i europeisk politikk. Dette var første gangen EU koordinerte våpenleveranser til et land utenfor unionen. Flere land, blant annet Norge og Tyskland, så seg også nødt til å bryte med etablerte prinsipper om ikke å sende våpen til land i krig for å få dette til.

Hør vår podkast-episode om blant annet tysk forsvar i lys av krigen i Ukraina her: 

• Hør på Apple podcast her
• Hør på Acast her

EU har i tillegg lansert en operasjon for trening av ukrainske styrker (EUMAM), som Norge også bidrar til. 

EU har også gitt betydelig bistand for å avhjelpe den humanitære situasjonen, tilbudt kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger i alle EU-land og har gitt lovnader til Ukraina om EU-medlemskap på sikt. Selv om det sannsynligvis er lang vei dit, er det siste et viktig signal om at Ukrainas fremtid er i det europeiske fellesskapet. 

Styrking av EU-landenes motstandsdyktighet

EU har ikke kun svart på invasjonen ved å straffe Russland og støtte Ukraina. De har også sett det nødvendig å styrke egen sikkerhet og motstandsdyktighet, altså evne til å håndtere kriser og vanskelige situasjoner. 

EU har lansert en handlingsplan for å bli uavhengig av russisk olje og gass, ved å øke import fra andre land, investere i fornybar energi og redusere bruk av fossile brensler. Norge, med store ressurser av olje og gass, har bidratt med ekstra leveranser.

 

Etter eksplosjonene på gassrørledningene Nord Stream, har EU lagt planer om å beskytte kritisk infrastruktur, blant annet gjennom å samarbeide med NATO. Kritisk infrastruktur sørger for at samfunnet fungerer og kan for eksempel være rør som frakter olje og gass, strømnett, transportnettverk og kommunikasjonssystemer.

EU har også lagt planer for å styrke den felles-europeiske forsvarsevnen. Kort tid etter invasjonen av Ukraina vedtok EU et strategisk kompass. Hensikten med dette var å fastsette felles mål for sikkerhet og forsvar. EU-landene skal for eksempel bli mer selvforsynt når det gjelder forsvarsmateriell- og teknologi, og få mer for pengene som brukes på forsvar (gjennom felles innkjøpsordninger). De skal også sikre at forsvarsutstyr fungerer godt sammen, slik at EU- og NATO-land lettere kan samarbeide i en krisesituasjon.

EU er også i ferd med å bygge en egen infrastruktur for satelitter (IRIS²) som skal sørge for internettdekning over hele Europa og sikker kommunikasjon på tvers av EU, for eksempel mellom ambassader. Satellittene skal også overvåke og beskytte kritisk infrastruktur.

Tiltak for å motvirke negative konsekvenser utenfor Europa

På grunn av krigen har det blitt dyrt og vanskelig å få tak i nok mat i for land også utenfor Europa. Ukraina har lenge blitt kalt Europas “brødkurv” eller "kornkammer." Med veldig dyrkbar jord, har de forsynt verden med hvete, solsikkeolje, gjødsel, bygg og mais og sikret mat til 400 millioner mennesker. Russland og Ukraina står for en tredjedel av verdens hvete, som flere land  er avhengig av. Krigen gjør det vanskelig både å produsere og eksportere mat.

Russland blokkerte eksport av varer fra ukrainske havner, men EU fikk likevel sikret at Ukraina fortsatt kunne eksportere landbruksvarer via EU-land. Jordbruk i Russland er også unntatt sanksjoner, slik at de fortsatt kan levere viktige matvarer til land som trenger det.

Selv om EU er selvforsynt på flere viktige matvarer og derfor ikke påvirkes i like stor grad av dette, har EU gitt store bidrag til bønder i EU og har hjulpet med å redusere økte kostnader for bøndene som følge av krigen (som dermed også hjelper holde priser på matvarer nede).

NATO og EU: Mot en tydeligere arbeidsdeling

Russlands krig mot Ukraina har ført til en tydeligere arbeidsdeling mellom NATO og EU. 

Mens NATO i stor grad har gått tilbake til sine kjerneoppgaver med forsvar og avskrekking, bidrar EU til sikkerhet i et bredere perspektiv og gjennom virkemidler som økonomiske sanksjoner, humanitær hjelp, refusjon for våpen medlemslandene har donert til Ukraina og muligheter for at Ukraina i fremtiden kan delta i et politisk fellesskap.

• Les også: Kan EU erstatte NATO?

Hva betyr dette for Norge?

Russlands krig mot Ukraina endrer Europa. Tyskland har gått inn for et historisk vedtak om å styrke forsvaret, som etter andre verdenskrig var blitt bygget kraftig ned. Danmarks befolkning stemte for å gå inn i EUs forsvarssamarbeid, som de i 30 år har nektet å bli med på. Finland og Sverige har vedtatt å gå inn i NATO. Norge og Island er nå de eneste landene i Norden som ikke er med i både EU og NATO.

Et flertall i Norges befolkning (60 prosent) sier de ønsker tettere samarbeid med EU i sikkerhetspolitiske spørsmål. Det viser en undersøkelse gjennomført av NUPI i samarbeid med Sentio, ett år etter krigens start, i mars 2023. EU iverksetter mange tiltak som er viktige for Europas sikkerhet og dermed også Norges sikkerhet.

EØS-avtalen, som danner grunnlaget for Norges forhold til EU, har gjort det mulig for Norge å samarbeide tett med EU på flere felt. Men det er mye den ikke innebærer. Norge har derfor en rekke  avtaler med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

• Les også: Kva betyr EØS-avtalen for Noreg

Disse har gjort at vi også er med på mye av det EU gjør for Europas sikkerhet. 

Likevel er en utfordring ved å ikke være medlem at – selv om Norge på grunn av EØS-avtalen kan fremme synspunkter gjennom ekspertgrupper og komiteer i EU – har man ikke stemmerett og derfor begrenset innflytelse over det som blir vedtatt, selv om disse beslutningene også har betydning for vår sikkerhet. Norske politikere og embetspersoner må derfor følge godt med på det som skjer i EU og komme i dialog om eventuelle nye avtaler så tidlig som mulig for å sikre norske interesser.

I EU snakker man stadig mer om samarbeid med «likesinnende» land, altså land med like verdier som EU. Eksempler på dette er Norge, Storbritannia og Canada. Norge ble faktisk løftet frem som EUs nærmeste partner i EUs strategiske kompass i 2022. Flere utredninger og rapporter har konkludert med at også Norge kommer styrket ut av et tettere samarbeid med EU på mange felt, ikke minst innen sikkerhet og forsvar.