Kvinner, fred og sikkerhet i norsk utenrikspolitikk: En politikk med vikeplikt?
Norge har de siste 25 år vært en viktig støttespiller og pådriver for det globale arbeidet med å gjennomføre KFS-agendaen, og har bygd seg opp betydelig status som en ledende aktør på dette feltet. Når vi markerer 25-årsjubileumet for FN-resolusjon 1325, ser vi at det internasjonale verdibaserte fellesskapet som har lagt grunnlaget for slik statusbygging er i stor endring. Dette innebærer at støtte til KFS-agendaen muligens ikke vil gi samme uttelling i form av internasjonal status og utenrikspolitisk kapital i årene som kommer. I denne artikkelen gjør vi rede for hvilken plass kvinner, fred og sikkerhet (KFS) har hatt – og har – i norsk utenrikspolitikk, og spør: Hvordan vil et økt fokus på sikkerhetspolitiske problemstillinger hjemme og i vårt nærområde påvirke arbeidet med KFS i utenrikspolitikken? Vil Norge ha evne og vilje til fortsatt å spille en ledende rolle globalt på KFS i den turbulente geopolitiske situasjonen verden nå befinner seg i? Norges status som som ledende aktør på KFS gir en særlig god forutsetning for å ta arbeidet videre, men dette vil kreve en tilnærming som er tilpasset de endrede internasjonale rammebetingelsene, og en vilje til å føre en politikk der avkastningen, i alle fall i form av status og utenrikspolitisk kapital, kanskje ikke kommer like raskt.
“BRIexit”: Unravelling Withdrawals from the Belt and Road Initiative
Tolv år etter lanseringen av Kinas Belt and Road-initiativ (BRI) har over 140 land sluttet seg til, men noen få har også trukket seg ut. Disse utmeldingene – ofte omtalt som «BRIexit» – er foreløpig få, men reiser viktige spørsmål om fremtidsutsiktene for Beijings flaggskipinitiativ og det skiftende geopolitiske landskapet det opererer i. Hva forklarer uttrekkene? Og, enda viktigere: Har de hatt noen innvirkning på BRI-initiativets legitimitet? Mens noen BRI-exits kan forklares med økonomiske vurderinger, gjenspeiler andre endrede statlige preferanser eller økende eksternt press – utviklingstrekk som kan komme til å forme BRI videre, særlig under en mer offensiv andre Trump-administrasjon.
Lunting Wu
Lunting Wu er seniorforsker i forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI, samt tilknyttet GIGA (German Institute for Global and Area Studie...
Introduksjon: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk
Norge og flere av de nordiske landene har de siste 25 år vært viktige støttespillere og pådrivere for det globale arbeidet med å gjennomføre kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og har bygd seg opp betydelig status som ledende aktører på dette feltet. Det er imidlertid flere skjær i sjøen for framtiden til kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Internasjonalt står vi ovenfor store bistandskutt, globale tilbakeslag mot kvinners rettigheter, samt en økning i krig og konflikt. Det er også uklart hvordan et større fokus på sikkerhetspolitiske utfordringer hjemme og i vårt nærområde vil påvirke arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken. I denne introduksjon til fokusnummeret "25 år med Kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk" sammenfatter gjesteredaktørene noen hovedtrekk på tvers av bidragene og ser disse opp mot hverandre. Introduksjonen setter søkelys på rollen kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har spilt som merkevare for nordisk utenrikspolitikk og implikasjonene av den endrede sikkerhetssituasjonen i Norden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og spør: Hva kan vi lære av de nordiske landenes ulike tilnærminger opp gjennom årene? Hvordan har de nordiske landene respondert på endringer i den globale situasjonen? Og hva kan vi vente av nordisk samarbeid på kvinner, fred og sikkerhet i årene som kommer?
India i det multilaterale systemet
Hvordan påvirker geopolitisk rivalisering, reformdebatter og skiftende koalisjoner Indias posisjon i det multilaterale systemet, og hvilken rolle spiller landet i internasjonale organisasjoner i dag?
Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.