Forsker
Andrew E. Yaw Tchie
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Andrew E. Yaw Tchie er seniorforsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. På NUPI arbeider han med stabilisering, fredsoperasjoner, fredsbygging og sikkerhetsassistanse i Afrika sør for Sahara. Han koordinerer også Training for Peace-programmet.
Tchie er gjesteprofessor ved University of Buckingham, gjesteforsker ved Kings College London og forsker i bistilling ved Royal United Services Institute.
Ekspertise
Utdanning
2018 Doktorgrad, Department of Government, University of Essex
2013 Mastergrad, Conflict Resolution and Peace. Department of Government, University of Essex, Colchester
2011 Mastegrad, Politic and Communication, University of London, London
2006 Bachelorgrad, University of Sussex, United Kingdom (Broadcasting Research)
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker og koordinator for Training for Peace-programmet, NUPI
2020- Forsker i bistilling, Afrika, The Royal United Services Institute (RUSI)
2020- Gjesteprofessor Dept. of Humanities Research Institute, University of Buckingham
2020- Seniorforsker for Africa Security og Obasanjo Fellow, The Royal United Services Institute (RUSI)
2018-2020 Redaktør for Armed Conflict Database og forsker, The International Institute for Strategic Studies (IISS)
2018-2020 Gjesteseniorforsker, Centre for Conflict and Health, Kings College London
2017-2018 Konfliktrådgiver, Research and Policy team, Syria Relief
2015-2017 Civil Affairs Officer, United Nation Mission in South Sudan
2015- Forsker i bistilling, University of Essex
2013-2015 Konfliktrådgiver og forsker, United Nations Development Program (Nepal)
2012- Feltforsker, Institute for Democracy and Conflict Resolution, University of Essex (Nepal)
2009-2010 Forsker, Commonwealth Secretariat
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreClimate, peace and security in stabilization contexts in the Sahel
Sahel-regionen står overfor en stadig dypere krise som følge av konflikt, ustabilitet og de stadig mer uttalte virkningene av klimaendringer og miljøforringelse. Tre land i Sahel – Tsjad, Niger og Mali – er blant de sju mest sårbare landene for klimaendringer. Regionen er svært utsatt for tilbakevendende tørkeperioder, forringelse av land og biologisk mangfold, samt uforutsigbare nedbørsmønstre. De sammensatte virkningene av dette har ført til alvorlig forringelse av jordbruk, beiteområder og vannressurser, forverret mat- og vannusikkerhet og drevet mennesker på flukt. Klimarelaterte utfordringer er tett sammenvevd med en kompleks samfunns- og sikkerhetssituasjon og en politisk økonomi preget av konflikter, kriser, voldelig ekstremisme, terrorisme, grenseoverskridende organisert kriminalitet og strid om naturressurser. Klimaendringer og de tilhørende sikkerhetsrisikoene er avgjørende for å forstå den komplekse og flerdimensjonale krisen i Sahel og gir et viktig perspektiv for å analysere de underliggende årsakene til ulike former for usikkerhet. Dette dokumentet oppsummerer hovedpunktene fra Regional Experts Workshop – La Somone, Senegal, mars 2024, og High-level Partnerships Forum – New York, USA, april 2024, som ble arrangert i samarbeid med Lake Chad Basin Commission (LCBC), Liptako-Gourma Authority (LGA), African Union Commission (AUC), Climate Commission for the Sahel Region (CCRS), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), UNOCA og UNOWAS gjennom Climate Security Mechanism (CSM). Begge samlingene besto av tekniske og høynivåsegmenter og samlet over 250 deltakere gjennom en kombinasjon av fysiske og hybride møter for å utforske hvordan tilnærminger til klima, fred og sikkerhet kan utfylle pågående stabiliseringsinnsatser i Sahel. En oppriktig takk rettes til H.E. Abdou Abarry, Zinurine Abiodu Alghali, Chika Charles Aniekwe, H.E. Hawa Aw, H.E. Issifi Boureima, Blerta Cela, Tendai Kasinganeti, H.E. Mamman Nuhu, Andrew E. Yaw Tchie, Elvis Tangem og deres team for deres bidrag. Kommunikeet og sluttrapporten ble utarbeidet under overordnet ledelse og veiledning av Njoya Tikum, direktør for UNDP Sub-Regional Hub for West Africa and the Sahel, og Catherine Wong, Team Leader for Climate and Security Risk, av Serena Arcone, med bidrag fra Eri Yamasumi, Sierge Ndjekouneyom, Pascal Yaka, Mabaye Dia, Galiné Yanon og med takk til Pierre Bengono, Anab Grand og Lieneh Modalal for støtte gjennom hele prosessen.
Safeguarding the WPS Agenda across Africa amid a Changing Global Order
De siste 25 årene har agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (WPS) fått stadig større oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd (UNSC). Rådets arbeid har i hovedsak vært rettet mot beskyttelse av kvinner og jenter – snarere enn forebygging eller reell deltakelse. Samtidig har gjennomføringen av agendaen vært ujevn og inkonsekvent på tvers av mandater. De senere årene har økende geopolitiske spenninger, en fremvekst av autoritær politikk og tiltagende antifeministiske strømninger ytterligere svekket WPS-agendaen. Ofte blir den underordnet innenrikspolitiske hensyn. Denne policy briefen vurderer statusen for WPS-agendaen i en tid preget av avtakende giverfinansiering og skiftende globale prioriteringer. Den løfter frem sentrale resultater oppnådd av lokale kvinnenettverk i Afrika, og drøfter hvordan disse fremskrittene kan bevares og videreutvikles under nye politiske og økonomiske rammevilkår. Notatet argumenterer for at arbeidet med å fremme WPS-agendaen i en stadig mer uforutsigbar politisk orden krever en sammensatt tilnærming som tar høyde for globale konflikter, økende ulikhet og en ny autoritær bølge. Dette innebærer å styrke eksisterende rammeverk, utvide agendaens nedslagsfelt til å omfatte flere problemområder, og sikre at kvinners stemmer får reell innflytelse i beslutninger som gjelder fred og sikkerhet.
The Role of Ad Hoc Security Initiatives and Enterprise Security Arrangements in the Protection of Civilians in Africa
Afrikanskledede ad hoc-sikkerhetsinitiativer (ASIs) og virksomhetsbaserte sikkerhetsordninger (ESAs) tilbyr fleksible og raske responser på komplekse trusler, men forblir sterkt militariserte, svakt integrert i AU-rammeverk og dårlig tilpasset standarder for beskyttelse av sivile (POC). Deres vektlegging av opprørsbekjempelse, avhengighet av ekstern støtte og mangel på sivile komponenter undergraver ofte tilliten i lokalsamfunnene og bredere fredsprosesser. Selv om enkelte positive praksiser har fremkommet—som sivil-militært samarbeid i MNJTF og Rwandas lokalsamfunnsrettede innsats i Mosambik—er disse fortsatt ujevne og lite systematiske. Uten en systematisk integrering av AUs POC-politikk, sivile strukturer og politiske strategier vil ASIs og ESAs ha begrenset evne til å levere bærekraftige resultater når det gjelder beskyttelse av sivile.
Fred og fremtid i Afrika
Bli med på en aktuell diskusjon om Den afrikanske unions (AU) rolle i fred og sikkerhet. Når Afrika står ved et veiskille mellom konflikt og muligheter, hvordan kan AU og FN samarbeide om å frigjøre kontinentets fulle potensial i en verden preget av økt geopolitisk konkurranse?
Training for Peace 2025 - 2028 (TfP)
I sin nye fase (2025-2028) skal TfP styrke sitt partnerskap og samarbeid med Den afrikanske union (AU) ved å bidra med anvendt forskning, politikkutvikling og kapasitetsbygging. ...
Unpacking the Nexus between Stabilization and Climate, Peace and Security
This policy paper explores the evolving nexus between stabilization and climate, peace, and security (CPS) in conflict-affected settings, particularly in Africa. It examines how stabilization has been interpreted and implemented through UN peacekeeping operations, African-led interventions, civilian-led efforts, and emerging climate stabilization approaches. Recognizing the increasingly complex interlinkages between environmental degradation, fragility, and insecurity, the paper calls for an adaptive stabilization framework that integrates CPS perspectives. Through case studies in the Lake Chad Basin and Liptako Gourma, the paper illustrates how adaptive, people-centered, and context-specific interventions can strengthen resilience and support sustainable peace. Recommendations are offered to guide the integration of CPS into stabilization strategies, ensuring more coherent, accountable, and inclusive responses to multifaceted risks.
Climate security, natural resource conflict, and community resilience in the Lake Chad Basin: A review of the literature
Klimaendringer og miljøødeleggelser forverrer utfordringene for befolkningen i Tsjadsjø-regionen, der de fleste er avhengige av jordbruk, fiske og husdyrhold. Denne rapporten belyser klimaendringenes betydelige innvirkning på regionen og understreker hvordan de forverrer eksisterende utfordringer som matmangel, konflikt og fordrivelse. Til tross for at regionen bidrar minimalt til klimagassutslipp, er den svært sårbar for klimaendringer – som følge av faktorer som rask befolkningsvekst og begrenset tilpasningsevne. Rapporten utforsker sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, med oppmerksomhet rettet mot både ressursmangel og institusjonell svikt. Den gjennomgår eksisterende litteratur om klimaendringer i Tsjadsjø-regionen med vekt på konsekvenser, tilpasningsstrategier og sikkerhetsmessige implikasjoner. Avslutningsvis peker rapporten på behovet for å styrke motstandskraft, etablere tidlige varslingssystemer og fremme regionalt samarbeid for å håndtere klimarelaterte utfordringer og bidra til bærekraftig utvikling i regionen.
Enhancing the Effectiveness of African-led Peace Support Operations through an Adaptive Stabilisation Approach
The African continent’s security landscape is constantly changing. Alongside this evolution, changes in the global order have emerged, a decline of multilateralism and an overreliance on security tools to defeat terrorism across Africa. In contrast, these challenges have allowed the African continent and its peace and security mechanisms under the African Peace and Security Architecture to respond to these insecurities through African-led Peace Support Operations (pso)—amongst other mechanisms. These African capacities, particularly in pso, have not always been consistently deployed as part of a multidimensional approach to dealing with insecurity. African-led pso s have evolved and developed unique characteristics distinguishing them from traditional peacekeeping operations. However, their increased use as a sole mechanism to deal with insecurity has led to a deficiency in broader conflict resolution, peacebuilding, and peacemaking mechanisms. This has made it difficult for African-led pso s to tackle the growing and intersecting challenges and dynamics the continent faces now and in the future. This article posits that while African-led pso s have come to represent an increase in African agency, capability and utilisation, their increased use to deal with insecurity has led to African-led pso s failing to deal with intersecting and growing challenges and dynamics the continent faces. Thus, the article argues that there is a need for African-led pso s to be more agile, adaptive and comprehensive through the adoption of an Adaptive Stabilisation Approach.
Transferring Policy: The African Union’s Protection of Civilians Policy in Peacekeeping Missions in Somalia and South Sudan
The African Union’s (AU’s) doctrine underlying Peace Support Operations (PSOs) highlights the fact that the AU should take the lead in providing political direction for all AU PSOs. This includes mainstreaming the standards and operating procedures applicable to the Protection of Civilians (PoC). The PoC guidelines mandate the AU to support and complement the efforts of the host state by enhancing its capacity to secure civilians and prevent abuse against them. The guidelines have allowed the AU to develop and grow its institutional capacity and emerge as the continent’s leading institution. It provides fragile member states with technical support through African-led and AU-mandated missions (crafting the concept of operations, training and implementation and procedures for peace operations). However, little is known about how the AU transfers its PoC policy to member states during peacekeeping missions. This paper assesses the institutional capacity of the AU and its ability to influence specific national PoC policies and approaches through AU PSO and United Nations Peacekeeping Operations (UN PKOs). The paper highlights that although the AU has made progress in PoC policy, it has not been implemented effectively and practically in South Sudan and Somalia, despite being a significant priority for the organisation.
Nomads and Warlords, Chadian Forces in African Peace Operations
Despite criticism of the United Nations (UN) as peacekeepers “hiding behind sandbags,” by the former president of Chad, the Chadian military has become a critical enabler of African-led and UN peace operations. This paper posits that the effectiveness of the Chadian forces stems from refined and modified nomad and warlord structures and attributes used during Chad’s various conflicts to build and improve its national army. This has allowed the Chadian regime to exercise and project power, thus, producing one of Africa’s most effective forces for current conflicts and challenges. Thus, Chad’s military leadership reflects a trend of states that use military prowess to project force, while maintaining international partnerships with permanent members of the unsc (the US and France), UN peacekeeping missions and African ad hoc security initiatives. Finally, the paper examines the implications of this trend for the evolving nature of African Peace and Security Architecture.