Hopp til innhold
NUPI skole

Kald krig eller åpent vindu?

Hvorfor skal vi være gode naboer og venner med Russland i nord, når vi er uvenner i sør? spurte Lars Georg Fordal i Barentssekretariatet da han åpnet for debatt på Litteraturhuset.
Bildet viser debatt på Litteraturhuset

RUSSLANDSDEBATT: Ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen (Ap), leder Anniken Huitfeldt (Ap) for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H) debatterte Norges forhold til Russland på seminar på Litteraturhuset 24. november.

RUSSLANDSDEBATT: Ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen (Ap), leder Anniken Huitfeldt (Ap) for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H) debatterte Norges forhold til Russland på seminar på Litteraturhuset 24. november.

Forskere, politikere og næringslivsfolk delte sine erfaringer med Russland og diskuterte hvordan Norge bør forholde seg til naboen i nord på et frokostseminar i regi av NUPI, Barentssekretariatet og FNI torsdag 24. november.

NUPIs Julie Wilhelmsen, FNIs Lars Rowe og leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt var blant deltakerne.

- Sikkerhetspolitisk sett, er det ingen tvil om at den gjensidige oppbyggingen på begge sider av øst/vest-grensen i Europa har blitt veldig farlig, sa Julie Wilhelmsen innledningsvis.

Gikk du glipp av seminaret vårt? Du kan se hele her:

- Mer selvstendighet?

Wilhelmsen etterlyste mer selvstendighet fra norske myndigheter i utenrikspolitiske spørsmål.

- Jeg lurer på om det ikke kunne vært smart av Norge å være litt mer diskuterende, tvilende, ha litt mer integritet. Vi kunne kanskje fått mer respekt og gehør ved å være litt mer selvstendig overfor USA – kanskje også i måten vi forholder oss til Russland på. Tross alt har Norge en unik erfaring med Russland. Nå har vi Stoltenberg i NATO, og Forsvarsdepartementet har veldig tette bånd til Pentagon, så vi har anledning.

- Pass på retorikken

På spørsmål om råd til norske politikere, understreket Wilhelmsen betydningen av retorikk.

- Mitt råd blir å fortsette og helst ekspandere på de punktene hvor man allerede har et samarbeid. Og så tror jeg man skal være litt obs på ordbruken. Så fort du sier «Russland er ekspansivt og aggressivt», at når man møter russerne med dette uttrykket, stenges mange dører. Så en bør kanskje passe på retorikken. Og så er det viktig å følge med på hva som skjer. De har kuttet forsvarsutgiftene med 30 prosent i forrige uke, har noen fått med seg det? Jeg har ikke sett det nevnt i norsk presse, sa Julie Wilhelmsen.

- Avhengig av folkeretten

Anniken Huitfeldt påpekte at hun og Arbeiderpartiet støtter sanksjonene mot Russland 100 prosent.

- Når vi ser hva som skjedde i Georgia, når vi ser brudd på folkeretten i Ukraina, da er det klart at vi skal reagere. Det er nesten ingen land i verden som er mer avhengig av folkeretten enn lille Norge, med en så stor nabo ved siden av seg. Å si at vi ikke skal reagere av hensyn til dialog, er jeg helt uenig i. Derfor er det helt selvsagt for meg at vi skal stå opp for folkeretten, og iallfall nå, etter valget i USA. sa Huitfeldt, men minnet likevel om dialogens viktige rolle, og poengterte at hun mener Norge bør ha mer samtaler med Russland enn i dag.

Demokrati kommer innenfra

Forsker Lars Rowe fra FNI, minnet om at oppslutning rundt og krav om demokratiske tradisjoner ikke kan påtvinges utenfra, men må komme innenfra:

- Russland har nesten ikke demokratiske tradisjoner eller tradisjon for å et levende sivilsamfunn. Sånn må vi nesten bare akseptere at det er. Vi kan ikke implementere demokrati i Russland. Et levende sivilsamfunn er en forutsetning for demokrati. Hvordan vokser et levende sivilsamfunn fram? Jo, det vokser fram lokalt, fra folk på bakken. Ikke av at noen gir deg penger og sier «Kjemp for dette og dette». Vi må justere våre forventninger til hva Russland er.

Temaer

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Russland og Eurasia