Photo: Timothy Fadek/Redux/NTB Scanpix

TILBAKE TIL AVSKREKKING: En ny bok redigert av NUPI-forsker Karsten Friis presenterer en banebrytende vurdering av NATOs kollektive forsvarsstrategi i tiden etter Warszawa-toppmøtet i juli 2016.

Leverer NATO?

Flere NUPI-forskere har evaluert NATO og alliansens toppmøte i Warszawa i ny bok.

Kollektivt forsvar og avskrekkelse fikk på ny plass på dagsorden på NATO-toppmøtet i Wales i 2014. Foranledningen var den russiske annekteringen av Krim, som endret på mange måter spillereglene for alliansen. Warszawa-toppmøtet fulgte opp og operasjonaliserte Wales-møtet, i tillegg til å legge til flere initiativer. Men leverer egentlig NATO?

I sin tilbakekomst til avskrekkelse blir NATO konfrontert med utfordringer når det gjelder strategi, kapasitetsbygging og atomvåpens rolle. Med målene som ble utformet i Wales har alliansen tilpasset tradisjonell avskrekkelse gjennom nektelse, som innebærer å overbevise motstanderen om at vedkommende ikke vil lykkes med et eventuelt angrep, til en moderne form for avskrekkelse – ved bruk av straff.

Blant nøkkelobservasjonene i en ny bok redigert av NUPI-forsker Karsten Friis er at kredibiliteten til denne strategien står og faller på NATOs evne til å skape en god blanding av kapasitetsbaserte og formasjonsbaserte styrker. Den økte betydningen av avskrekkelse har også medført spørsmål om fremtidige utsikter til NATO-medlemskap for land som Sverige og Finland, noe som vil medføre større konsekvenser for sikkerhetssituasjonen i Østersjøen og Baltikum. I sentrum for alt dette står NATOs forhold til Russland og spørsmål om et nytt sikkerhetsdilemma, som i sin tur medfører et utfordrende behov for å balansere avskrekkelse og dialog.

En annen sentral evne som er avgjørende for alliansen handler om åutvise gjennomføringskraft, vilje til kompromiss og samhold, og ha tanke for byrdefordeling ikke bare økonomisk, men også knyttet til skillet i trusselsoppfatningen mellom de som er opptatt hovedsakelig av Russland og de som ser trusselen fra Russland som mindre presserende og heller ønsker et større fokus på konflikt og terrorisme i sør. For NATO utgjør dette skillet en viktig debatt om sikkerhet i det 21. århundret, og hvordan man best driver kollektivt forsvar samtidig med krisehåndtering og arbeid for stabilitet.

NATO and Collective Defence in the 21st Century: An Assessment of the Warsaw Summit vil være av interesse for politiske beslutningstakere og de som studerer NATO, internasjonal sikkerhet, europeisk politikk og IR generelt.

Se lanseringsseminar for boken her: