Foto: Michał Huniewicz/Creative Commons/CC BY 2.0

MINDRE DISKRIMINERING: Forskningen til Francesca R. Jensenius viser at kvoteringen av de "kasteløse" i indisk politikk har ført til mindre diskriminering, både i politikken og i samfunnet generelt. Denne "kasteløse" jenta er fotografert i Ranakpur i Rajasthan. 

Prisvinnende artikkel om kvotering i indisk politikk

Publisert: 15. mars 2016

I går ble det klart at NUPIs seniorforsker Francesca R. Jensenius er vinneren av Chr. Michelsens pris for fremragende utviklingsforskning. 

Det er "Development from Representation? A Study of Quotas for the Scheduled Castes in India" Jensenius vinner prisen for. Artikkelen ble publisert i American EconomicJournal: Applied Economics i juli i fjor.   

I artikkelen tar Jensenius for seg politisk kvotering av de såkalte kasteløse i India. 

- I India har de har hatt kvotering siden 1950, og jeg har sett på om dette har hatt noen konsekvenser for den sosioøkonomiske utviklingen på valgdistriksnivå, sier Jensenius.    

- Både i India og andre steder er det motstridende forventinger til hva kvotering i politikken skal føre til. Mange er enige i at mangfold i seg selv er en god ting fordi det kan bidra til mindre diskriminering, fortsetter hun. 

Endringer?

Men fører kvotering til store endringer i politikken? Ikke nødvendigvis, i følge Jensenius’ forskning.   

- På den ene side er det mange som forventer at kvoterte politikerne skal jobbe mer for sin «egen» gruppe. På den annen side snakkes det ofte om at man får inn mindre kvalifiserte personer i maktposisjoner og at det føret til et dårligere styre. 

I artikkelen ser hun på valgdistrikter der politikere har blitt kvotert inn og sammenligner dem med andre veldig like valgdistrikter. 

Utvikling?

- Det min forskning viser er at det ikke har vært noen systematisk forskjell i utviklingen disse stedene over en 30 års periode, hverken mer utvikling for minoritetsgrupper, eller mindre utvikling totalt sett, i områdene med innkvoterte politikere.  

Funnene er basert på omfattende statistisk datainnsamling og analyse, men også materiale fra omtrent 100 intervjuer som Jensenius har gjennomført med politikere og byråkrater i India. Det er det kvalitative materialet hun baserer seg på for å forklare funnene. 

- I India har de bevisst valgt bort kvoteringssystemer der minoriteter velger sine ”egne” politikere. Kvotene skulle ikke skape talspersoner for grupper. De skulle tvert imot bryte ned de sterke sosiale barrierene mellom «de kasteløse» og «de andre». Håpet var at de skulle integreres i det politiske systemet, få politisk erfaring, og at kvotene skulle kunne fjernes i løpet av noen år.

Litt for optimistisk

Det viste seg å være en litt for optimistisk tankegang til hvor fort samfunnsstrukturer kan endres, sier Jensenius.    

- Det er fremdeles mye diskriminering av «kasteløse» i India i dag. Men situasjonen er mye bedre enn den var. I samfunnet har den sosioøkonomiske avstanden mellom «kasteløse» og andre blitt mindre over tid.

- I politikken ser vi at de innkvoterte politikerne nå er bedre kvalifisert, de har fått mer erfaring og synligere posisjoner. Velgerne er like fornøyde med de innkvoterte politikerne som med de øvrige politikerne.

Mindre diskriminering

- Forskningen min viser også at kvoteringen har bidratt til å redusere den kastebaserte diskrimineringen både i politikken og i samfunnet generelt. Dette er viktige konsekvenser av kvoteringssystemet, men endringene har skjedd sakte og man er fremdeles langt unna et samfunn uten kastebasert diskriminering. 

Jensenius jobber nå med å ferdigstille en bok som tar for seg langtidskonsekvensene av kvoteringen.  

Les den prisvinnende artikkelen.