Sammen for utvikling

Det har vært en trend de senere årene med en stadig tettere integrasjon av de to politikkområdene både internasjonalt og i Norge. I statsbudsjettet for 2017 slås det spesielt fast at budsjettet «reflekterer hvor tett integrert utenriks- og utviklingspolitikken er». Men hvilke konsekvenser har denne integrasjonen? Og hva betyr det for evaluering av resultatene av utviklingspolitikken?

Disse to spørsmålene er bakgrunnen for at evalueringsavdelingen i Norad ba NUPI utarbeide et arbeidsnotat om tematikken. Notatet bygger på NUPIs flerårige forskning på lignende problemstillinger samt et særskilt diskusjonsmøte i november 2016 med forskere og byråkrater fra Norad og Utenriksdepartementet.

Fungerer det?

Arbeidsnotatet viser at det er lite forskning om konsekvensene av en tettere integrasjon mellom utviklings- og utenrikspolitikk.

- Vi behøver mer kunnskap om hvordan integrasjonen bør gjøres, hvilke avveiinger og valg som må tas, og hvilke synergier som er mulige. For eksempel viser den nylige offentlige gjennomgangen av Norges samlede innsats i Afghanistan, det såkalte Godalutvalget, at det er store utfordringer i å kombinere utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitiske målsetninger. Gjennomgangen konkluderer med at det mest synlige som kom ut av innsatsen var å demonstrere at Norge er en god alliert, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.

I arbeidsnotatet ser forskerne særlig på Canada, Storbritannia og Danmark, tre land som har gått foran i å integrere politikkområdene. Forskerne finner at det er lite kunnskap om hvorvidt en slik integrering faktisk fører til bedre resultater eller bedre politikkutforming.

Avhenger av hverandre

Både i diskusjonsmøtet og arbeidsnotatet kommer det fram at det er ulike måter å forstå integrasjonen mellom politikkområdene på.

På den ene siden kan man forstå skillet mellom utenriks- og utviklingspolitikk som to helt adskilte politikkområder; med ulike målsetninger, verdier, og verktøy for gjennomføring. For eksempel er det lite dokumentasjon av mål- og resultatoppnåelse i utenrikspolitikken.

På en annen side kan man legge vekt på hvor sammenfallende og vevd inn i hverandre utenriks- og utviklingspolitikken er. Samstemthet var for eksempel temaet for utviklingsutvalgets NOU i 2008, «Samstemt for utvikling». Samstemthet i utviklingspolitikken er også et tema som rapporteres årlig fra Utenriksdepartementet til Stortinget.

I diskusjoner om koblingen mellom utenriks- og utviklingspolitikken kommer det fram at man er avhengig av at disse to er samstemte for å oppnå målene for begge politikkområder.