Hopp til innhold
NUPI skole

TOPPFORSK-midler til NUPI

NUPI får høythengende TOPPFORSK-midler for å se nærmere på hvordan stater håndterer makt- og geopolitiske utfordringer ulikt.
Bildet viser parlamentsbygningen i Russland, Stortinget og Det hvite hus

MAKTENS SENTRUM: Hvordan reagerer forskjellige stater på ulike situasjoner? Med økonomisk eller militær makt, for eksempel? Det skal NUPI-forskerne som har vunnet fram i kampen om TOPPFORSK-midler se nærmere på.

FOTO: Sergey Korovkin/Creative Commons/CC BY-SA 3.0, Stortinget og Zach Rudisin/Creative Commons/CC BY-SA 3.0

MAKTENS SENTRUM: Hvordan reagerer forskjellige stater på ulike situasjoner? Med økonomisk eller militær makt, for eksempel? Det skal NUPI-forskerne som har vunnet fram i kampen om TOPPFORSK-midler se nærmere på.

FOTO: Sergey Korovkin/Creative Commons/CC BY-SA 3.0, Stortinget og Zach Rudisin/Creative Commons/CC BY-SA 3.0

Hvert år deler Forskningsrådet ut flere milliarder i såkalte FRIPRO-midler – fri prosjektstøtte som skal favne alle fag. Konkurransen er hard, og ifølge Forskningsrådet har kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter mulighet til å nå opp.

Denne uken kom gladmeldingen om at NUPI-prosjektet EPOS (Evaluating Power Political Repertoires) får 20 millioner kroner i prosjektstøtte, fordelt på fem år.

- Vi skal se på hva slags praksis stater følger for å sette utenrikspolitikken sin ut i livet. Politisk sett er dette viktig fordi vi ved å vite noe om hvilke stater som umiddelbart vil tenke hva i en gitt situasjon, kan tenke oss hvordan bestemte stater bruker militære løsninger, sier prosjektleder og seniorforsker Iver Neumann.

Penger eller våpen?

Forskerne skal studere den nye globale maktpolitikken i en verden preget av raske endringer i økonomisk og militær makt og av ny teknologi, globalisering og kompliserte produksjonskjeder.

- I stedet for å se på økonomisk politikk, sikkerhetspolitikk og kulturpolitikk hver for seg, er tanken å se på alle disse som alternativer man overveier for å oppnå forskjellige mål. Tanke nummer to er at stater vil være forskjellige når det gjelder hvilke virkemidler de bruker for å oppnå målene sine. For å være mer konkret, kan vi se for oss at Norge i møte med et problem umiddelbart vil tenke: "Hvordan kan vi betale oss ut av dette?", mens Russland vil tenke: "Hvordan kan vi angripe dette problemet militært?" forklarer Neumann.

Land som forskerne skal studere nærmere er blant andre USA, Kina, Russland, Norge, Japan, Colombia og Uganda.

- Vi skal se på både store og små stater, vestlige og ikke-vestlige. Vi skal også sammenlikne for å finne ut hvilke stater som vil se etter hvilke løsninger under hvilke forutsetninger, sier Neumann.

- Viktig og relevant

Forskerlaget ved NUPI består i tillegg til Neumann foreløpig av Ole Jacob Sending, Francesca Refsum Jensenius, Pernille Rieker, Morten Bøås og Elana Wilson Rowe. Flere utenlandske partnere er også mer i prosjektet: Professor Stacie Goddard (Wellesley College), professor Daniel Nexon (Georgetown University) og professor Alex Cooley (Columbia University, NYC), i tillegg til et rådgivende utvalg.

- Jeg ser veldig fram til dette viktige og relevante prosjektet, som vi kan gjennomføre takket være den dyktige NUPI-staben, våre utenlandske partnere og Forskningsrådet, sier direktør Ulf Sverdrup ved NUPI.

NUPI vil finansiere 50 prosent av prosjektet, som har planlagt oppstart i august 2016.

Temaer

  • Forsvar
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Nord-Amerika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • Styring

Fakta

FRIPRO

  • Det er seks søknadstyper i FRIPRO: FRIPRO Toppforskforskerprosjektunge forskertalenterFRIPRO mobilitetsstipendutenlandsstipend og arrangementsstøtte 
  • FRIPRO skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter
  • FRIPRO er en åpen konkurransearena for alle fag og disipliner, der det ikke legges tematiske føringer eller settes krav om anvendelse og umiddelbar nytteverdi.
  • Innvilgelsesprosenten pleier å ligge mellom 5 og 15 prosent for forskningsprosjektene

Kilde:Forskningsrådet