Forsker
Benjamin de Carvalho
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Benjamin de Carvalho er forsker 1 ved NUPI. Hans forskningsinteresse ligger mellom tre hovedområder: Han jobber med problemstillinger knyttet til historisk endring, slik som dannelsen av nasjonalstaten i Europa, suverenitet og betydningen av religion og konfesjonalisme.
Han er involvert i flere prosjekter om FNs fredsbevaring, og har arbeidet med beskyttelse av sivile, samt seksuell og kjønnsbasert vold i Liberia, Tsjad og Sudan. Han er også involvert i prosjekter som undersøker betydningen av statusbegrepet i staters utenrikspolitikk, med fokus på Norge og Brasil. Sentrale tema her er rollen små stater spiller i internasjonal politikk, fremvoksende makter og stormakters ansvar. Andre forskningsinsteresser er hegemoni, populærkultur og teorier om internasjonal politikk.
De Carvalho ble tildelt sin doktorgrad 16. mai 2009 ved Universitetet i Cambridge, hvor han leverte avhandlingen Sovereignty, Religion and the Nation-State.
De Carvalho er sjefsredaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Ekspertise
Utdanning
2009 PhD, University of Cambridge, UK: Sovereignty, Religion and the Nation-State
2001 Mastergrad ved New School for Social Research, New York, USA
Arbeidserfaring
2003- Doktorgradsstipendiat/seniorforsker/forsker 1 ved NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreWhose Revisionism, Which International Order? Social Structure and Its Discontents
Mens skillet mellom status quo og revisjonistiske stater er godt etablert i internasjonale relasjoner, har forskere først i nyere tid begynt å foredle selve konseptet revisjonisme, og understreket at revisjonisme kommer i forskjellige former. En rekke typologier er introdusert for å fange opp dette mangfoldet. I denne artikkelen kritiserer vi disse typologiene, fremhever hvor mange av disse verkene fjerner den regelstyrte og kontekstuelle naturen til det som teller som revisjonisme. Ved å bygge på en forståelse av internasjonale ordener som sosiale strukturer, hevder vi at den revisjonistiske karakteren til statlig oppførsel bare kan bestemmes med referanse til forestillingen om de legitime mål og midler som er gjeldende i en bestemt internasjonal orden. Dette får oss til å skille mellom tre typer revisjonisme: konkurranserevisjonisme som er grenseoverskridende for det legitime midler; kreativ revisjonisme som går på tvers av de legitime målene; og revolusjonær revisjonisme som er overskridende legitime mål og midler. Vi understreker videre at det å fastslå den revisjonistiske karakteren av statlig oppførsel alltid innebærer tolkning og vurdering. Bekymringen for analytisk presisjon formidlet av utviklingen av forskjellige typologier av revisjonisme må derfor følges av en like bevisst bekymring for revisjonismens politikk – både i teori og praksis.
NUPI-forskere blir redaktører for topptidsskriftet Cooperation and Conflict
“Thinking about Unthinkability in World Politics” med Jennifer Mitzen
NUPI’s Center for Historical International Politics (CHIP) inviterer til seminar der professor Jennifer Mitzen skal presentere arbeidet med sin neste bok, “Thinking about Unthinkability in World Politics”.
Digital Sovereignty
Til tross for at «digital suverenitet» er et relativt nytt begrep, har det allerede rukket å etablere seg godt innenfor diskursen om styring og internett. Etter hvert som flere større cyberangrep finner sted, mener mange at nasjonal sikkerhet krever en stat som kan hevde sin suverenitet også i det digitale rom. Dette har en rekke implikasjoner, blant annet at digital sikkerhet i større grad blir et spørsmål om juridisk autoritet og håndhevelse av rettigheter enn et militært spørsmål.
England's Cross of Gold: Keynes, Churchill, and the Governance of Economic Beliefs
NUPIs Center for Historical International Politics (CHIP) inviterer til et seminar der James Ashley Morrison (LSE) presenterer sin nyeste bok "England's Cross of Gold: Keynes, Churchill, and the Governance of Economic Beliefs".
The Intercity Origins of Diplomacy: Consuls, Empires, and the Sea
Bydiplomati er et ganske nytt tema i studiet av diplomati, og mange vil hevde, et ganske nylig empirisk fenomen. En kontrast til dette kan gjøres være å peke på hvordan den påståtte opprinnelsen til diplomati i gresk antikk var bysentrert, på samme måte som de tidligste formene for renessansediplomati i Italia. I denne artikkelen ønsker vi å undersøke forbindelsene mellom byer og diplomati gjennom å problematisere det som har blitt regnet som diplomati. Vårt utgangspunkt er at byer alltid har hatt betydning for hva vi kan analytisk referere til som diplomatisk praksis. Med utgangspunkt i begrepsmessig flertydighet, starter vi dermed ikke fra en spesifikk definisjon av "bydiplomati", men fra en overbevisning om at byer har betydning og fortsetter å ha betydning for diplomatisk praksis.
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Nytt Internasjonal Politikk ute: 20 år etter 9/11
Hva er Internasjonal Politikk
Begrepet internasjonal politikk brukes både om hendelser og prosesser i verden rundt oss - og om studiet av disse. Faget dekker åpenbare temaer som krig, handel og diplomati, men det tar også for seg mer hverdagslige fenomener som turisme, innvandring og hvordan enkeltindivider påvirkes av globaliseringen. Denne boka presenterer de viktigste perspektivene, teoriene og debattene innen faget. Den har som mål å gjøre leseren mer nysgjerrig på og bedre rustet til å reflektere over både samtidige og historiske internasjonale politiske hendelser.