Forsker
Erik Reichborn-Kjennerud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Erik Reichborn-Kjennerud har en PhD i War Studies fra King’s College London og en MA i sikkerhetspolitikkstudier fra The George Washington University.
Forskningsinteressene hans inkluderer vestlig moderne krigføring, krig og teknologi, militærteori og operasjonell tenkning og praksis, kritisk IR-teori og Science and Technology Studies.
Boken hans The World According to Military Targeting kommer ut i 2025.
Ekspertise
Utdanning
PhD, War studies, Kings College London
Master of Arts, Security Policy Studies, The George Washington University
Arbeidserfaring
2010- Forsker, NUPI
2009 Foreleser, Sogn og Fjordane University College
2008-2009 Assistent, The Atlantic Council of the United States
2008-2009 Praktikant, The Institute for European, Russian and Eurasian Studies (IERES)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Militær KI, risikokapital og "krigshype"
Hvordan påvirker risikokapital utviklingen av militær kunstig intelligens – og hva skjer når Silicon Valleys logikk entrer krigens domene?
From Lessons to Strategic Choices: Implications for long-term defence planning (StratLess)
Dette prosjektet undersøker hvordan Forsvaret identifiserer og trekker såkalte strategiske lærdommer, og hvordan dette påvirker planlegging i forsvarssektoren i møte med fremtidens kri...
The World According to Military Targeting
En avslørende beretning om utbredelsen — og den alarmerende allestedsnærværelsen — av militær målutvelgelse, og hvordan det har blitt et selvforsterkende verdenssyn drevet av dominans, vold og makt. The World According to Military Targeting tar et direkte oppgjør med vår alvorlige globale situasjon, og stiller spørsmålet: Hvordan havnet vi i en «lukket verden» skapt for militær målutvelgelse av militær målutvelgelse? I denne boken utforsker Erik Reichborn-Kjennerud hvordan målutvelgelsens operative logikker og forførende krefter skaper en virkelighet der politikk og sikkerhet utelukkende forstås gjennom militær overlegenhet, endeløs krig og global dominans, med alvorlige konsekvenser for vårt samfunn og politikken. Gjennom en kritisk undersøkelse av militær målutvelgelse — sett i lys av dens historiske utvikling, nåværende praksis og fremtidige implikasjoner — presenterer forfatteren en nyskapende analyse av hvordan målutvelgelse produserer kunnskap, hvordan den abstraherer og frembringer nye virkeligheter, og hvilken vold og ødeleggelse den fører med seg. Boken benytter et tverrfaglig perspektiv, og retter oppmerksomheten mot militær doktrine og metodologi; statistisk tenkning og praksis; matematiske og datatekniske metoder for dataproduksjon, prosessering og modellering; samt dagens såkalte maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. Resultatet er en fortelling som gir nye innsikter i hvordan det å forestille seg verden, produsere verden og operasjonalisere verden alltid henger sammen, og er dypt forankret i sosiotekniske systemer.
Algoritmenes etikk: ansvarlig styring av kunstig intelligens
Hvordan utvikle kunstig intelligens på etisk vis?
Militærmaktseminaret 2022: Nordeuropeisk tryggleik etter Ukraina
Tryggleiken i verda er meir trua enn på lenge – også for oss i nord. Under årets militærmaktseminar blir det debatt om viktige politiske spørsmål knytt til tryggleiken i Noregs næraste nabolag.
Krig i en verden av fremmed intelligens
Dette kapittelet diskuterer en rekke problemstillinger knyttet til den pågående debatten rundt kunstig intelligens og dets innvirkning på fremtidens geopolitikk og krigføring. Gjennom innsikter fra vitenskaps- og teknologistudier (STS) søker kapittelet å stille spørsmål ved vanlige antagelser i statsvitenskapen om forholdet mellom teknologi, krig og politikk. Det vil bli argumentert for at statsvitenskapens behandling av disse som uavhengige elementer og de påfølgende forenklede forestillinger om teknologisk og sosiopolitisk endring må endres til fordel for en mer inklusiv tankegang rundt sosiotekniske praksiser. Dette vil bedre vår forståelse av forholdet krig-teknologi samtidig som det gir bedre grobunn for å diskutere endringer i kjølvannet av utviklingen av kunstig intelligens.
The unsolicited rocket: a story of science, technology, and future wars
Denne artikkelen undersøker det forunderlige tilfellet med den uønskede raketten: et norsk forskningsinstitutt utviklet et våpensystem som ingen ønsket eller hadde bedt om, men som senere ble bredt implementert. Vi argumenterer for at «Terne»-våpenet ikke eksisterte fordi det var nødvendig basert på rasjonelle beregninger om effektivitet, men på grunn av narrativene, koalisjonene og konkurransedynamikkene som omkranset det og gjorde det nyttig. Konvensjonelt betraktes krig og teknologi ofte som distinkte "ting" med uforanderlige essenser, brukt som variabler for å forklare andre fenomener, i stedet for å bli undersøkt på deres egne premisser. I dette tilfellet fokuserer vi empirisk på konfigurasjonen av sosiotekniske visjoner, og handlingskapasitetene som oppstår fra disse. Ved å fokusere på sosiotekniske systemer er dette ikke et tilfelle av "militarisering" av det sivile samfunn og forskning i fredstid. Snarere, evnen til handling ligger i konkurransedyktige nettverk av narrativer og koalisjoner mellom teknologier, individer, profesjoner, teknologiske miljøer, militære organisasjoner og finansieringsorganer, som sammen former hvordan ideer og teknologier blir autoritative og dominerende.
Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima (NISP)
Vår samtid preges av endringer i geopolitisk maktdynamikk, hurtiggående teknologisk utvikling og klimaendringer. I dette forskningsprogrammet analyserer NUPI hvordan utviklingen endrer...