Norwegian-German space collaboration: A pathway to Europe
Denne briefen analyserer Norge og Tyskland sitt fornyede samarbeid om romvirksomhet, og dets strategiske betydning for norsk utenrikspolitikk og landets ambisjoner i rommet. Analysen utforsker hvordan samarbeidet gjenspeiler Europas søken om strategisk autonomi og vurderer hvordan Norge kan utnytte sine unike romkapabiliteter for å sikre en sterkere rolle i europeisk romsamarbeid, til tross dets status som utenforland av EU. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz’ første besøk til Norge som Kansler i mars 2026 på romhavnen på Andøya, utløste en ny ambisjon for norsk-tysk samarbeid innenfor romvirksomhet. Samarbeidet skal fokusere på rombasert overvåkning, sikker satellittkommunikasjon, og oppskytningskapasitet. Samarbeidet viser nye tegn til konseptualisering av romvirksomhet som et sektorovergripende felt hvor felles kapasitetsbygging trengs. Tyskland har en bred industriell base, mens Norge har spisskompetanse på flere viktige områder, som forskning og en unik geografisk posisjon i nordområdene. Samarbeidet kan styrke europeisk konkurransekraft og sikkerhet, men dets suksess er avhengig av samspillet med EU og nye reguleringer gjeldene for utenforlands deltakelse. For å lykkes må Norge forsikre langsiktige investeringer og bidrag, samtidig som det må etableres solide kanaler for videre samarbeid. Samarbeidet med Tyskland har potensialt til å posisjonere Norge som en ledende romnasjon i Nordområdene og sådan en sentral partner for Europa i verdensrommet.
Arendalsuka: Motstandskraft mot sammensatte trusler
Hva kan Norge lære fra Ukraina og Moldova?
Arendalsuka: Den store utenriksdebatten
Sammen med Arendalsuka inviterer vi til debatt om den norske utenrikspolitikken.
Energy
Dette oppslagsverksbidraget til IPSA Companion to Political Science gir en kort introduksjon til energi som tema i statsvitenskapen og fungerer som en veiviser til de mest sentrale begrepene og forskningsarbeidene på feltet. Bidraget gjennomgår sentrale debatter om energisikkerhet, energifattigdom, energiomstilling og energipolitikk, samt nyere perspektiver på energirettferdighet og energidemokrati. Målet er å gi studenter, forskere og andre interesserte en oversikt over hvordan energi har blitt et viktig politisk spørsmål, og hvilke klassiske og nyere verk som har formet forskningen på området.
Arendalsuka: Er diplomatiet dødt?
Vi inviterer til diskusjon om status for diplomatiet i 2026.
Arendalsuka: Midtøsten etter krigene: endrede rammevilkår eller status quo?
På Arendalsuka gjør vi opp status etter tre år med store kriger i regionen og spør hvordan de politiske alliansene i Midtøsten ser ut etter de siste års kriger, samt hvordan rammevilkårene i regionen er endret.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
Parisavtalen bygger på at alle land jevnlig oppdaterer sine klimamål og viser hvordan de skal kutte utslipp. Etter den globale gjennomgangen av klimainnsatsen i 2023 skulle alle land sende inn nye klimaplaner innen februar 2025. Likevel gjorde bare 16 av 198 land dette innen fristen. Selv flere måneder senere hadde bare 64 land levert, noe som dekker rundt 30 prosent av verdens utslipp. Denne studien undersøker hvorfor så mange land utsetter arbeidet med å levere klimaplanene sine, et fenomen vi kaller «NDC-prokrastinering». Basert på 23 landstudier, rapporter og observasjoner fra klimaforhandlingene i Bonn finner vi fire hovedforklaringer. Mange land mangler penger, kapasitet eller fagkompetanse. Andre sliter med utilstrekkelige utslippsdata eller kompliserte beregninger. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter, krig og økende motstand mot klimapolitikk kan også forsinke arbeidet. I tillegg velger enkelte land å vente av strategiske eller taktiske grunner. Forsinkelsene viser at klimaplanene tas på alvor og krever omfattende arbeid. Samtidig reiser den utbredte mangelen på levering spørsmål om hvor robust det internasjonale klimasamarbeidet er. Studien peker på en grunnleggende utfordring: Hvordan kan land både lage detaljerte og realistiske planer og samtidig øke klimaambisjonene raskt nok til å møte klimakrisen?