Diplomacy in the age of expertise: the case of cyber diplomacy
Denne artikkelen undersøker hvilken rolle ekspertisen spiller i fremveksten og utviklingen av nye diplomatiske saksområder. Samtidens diplomatiske praksis krever i økende grad koordinering på tvers av kunnskapsdomener. Ingen steder er dette tydeligere enn i saker som involverer teknologi i rask utvikling, slik som kunstig intelligens eller cyberspørsmål. Ved å undersøke cyberdiplomati som case, viser forfatterne hvordan diplomater har tilpasset seg disse utfordringene. I motsetning til påstander om at økende krav til saksspesifikk ekspertise uthuler det tradisjonelle diplomatiske monopolet på autoritativ kunnskap, viser artikkelen at tradisjonelle diplomater heller har utvidet sin rolle. Snarere enn å bli erstattet av tekniske eksperter, fungerer diplomater som sentrale punkter kunnskap må passere gjennom for å tre inn i den diplomatiske arenaen. Deres evne til å megle mellom motstridende påstander er i ferd med å bli et definerende trekk ved diplomatisk praksis på komplekse saksområder. Forfatterne viser også hvordan tidlige innramminger av cyberdiplomati har skapt varige effekter på diplomatisk praksis, ved at de prioriterte stormaktspolitikk og dreide debattene mot de internasjonale sikkerhetsdimensjonene ved cyberspørsmål. Artikkelen bidrar dermed til diplomatistudier ved å belyse hvordan tidlige innramminger institusjonaliserer bestemte praksiser og begrenser tilpasning over tid, noe som gir bredere innsikt i spenningene mellom institusjonell stabilitet og teknologisk endring i styringen av digital teknologi.
Alexander Cooley
Alexander Cooley er tilknyttet forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Claire Tow-professor i statsvitenskap ved Barnard College, C...
Polhavet Arctic Ocean 2050: Science Plan
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne forskningsplanen er skrevet av arbeidsgruppen for Polhavet 2050 som består av 18 partnerinstitusjoner. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Polhavet Arctic Ocean 2050: Implementation Plan (2026 -2028)
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne planen dekker perioden 2026-2028, og gir en oversikt over de konkrete oppgavene de 18 partnerne i det norske konsortiumet skal dekke i denne denne perioden. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Norsk forsvarsvilje og forsvarsevne: Hva kan vi lære fra Ukraina?
Hva skaper forsvarsvilje og hvordan vedlikeholdes den? Russlands angrepskrig i Ukraina og hvordan Ukraina har maktet å stå imot gir oss et unikt vindu for å undersøke og forstå disse spørsmålene. I denne rapporten benyttes nylig innsamlede data fra Ukraina for å kartlegge og forstå grunnlaget for Ukrainas forsvarsvilje. Dette gjennomgås i rapportens første del. I den andre delen brukes dataene fra Ukraina til å diskutere hva dette innebærer for norsk forsvarsvilje. Hvilke av erfaringene og lærdommene fra Ukraina er relevante for Norge? Hva er grunnlaget for norsk forsvarsvilje og hvilke utfordringer står Norge ovenfor når forsvarsviljen ikke bare må opprettholdes, men også styrkes?
Russlandskonferansen 2026: Vold i Russland
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? Dét er tema for årets utgave av Russlandskonferansen.
Motstandskraft og motstand i krigstid
Kva er folk villige til å gjere, og til å akseptere, når krigen blir kvardag? Dette seminaret ser nærmare på sivil motstandskraft i Ukraina og på kva totalforsvaret vil krevje av Noreg.