Geo-economic Resilience: Collective Measures Against the Weaponisation of External Dependencies in the NB8 Region
Geo-økonomisk konkurranse og den tvangsmessige bruken av økonomisk statshåndverk er i ferd med å erstatte det regelbaserte systemet for liberal økonomisk utveksling. Små økonomier som NB8-statene er sårbare for denne utviklingen, inkludert den potensielle bruken av eksterne avhengigheter som pressmiddel mot dem. Dette politikknotatet foreslår tiltak for NB8-statene for å forberede seg på slike scenarioer, og foreslår kollektive politikker for å styrke den geo-økonomiske motstandskraften i regionen.
From spending to delivery: Coalition-based governance to scale Europe’s defence industry at speed
Europas forsvarsbilde går inn i en ny og avgjørende fase – ikke bare når det gjelder forsvarsutgifter, men også hvordan disse utgiftene omsettes til faktisk kapasitet. Etter år med underinvestering forplikter regjeringer seg nå til ressursnivåer som tidligere ble ansett som politisk umulige, drevet frem av Russlands trussel og endrede amerikanske prioriteringer. I dette notatet argumenterer vi for at den nåværende modellen som ligger til grunn for europeisk forsvarsprokurement, -produksjon og -innovasjon, er dårlig tilpasset et trusselbilde i rask utvikling. Europa trenger i stedet en styringsmodell bygget for hurtighet, fleksibilitet og skala.
Polen og Norge i en turbulent tid – hvordan kan de samarbeide bedre?
Dette seminaret utforsker hvordan Polen og Norge kan styrke sitt samarbeid innen sikkerhet, energi og mellommenneskelige forhold i en turbulent tid.
Where and what is Hamas today?
I denne episoden av The World Stage utforsker seniorforsker ved NUPI, Erik Skare, Hamas’ komplekse historie og indre dynamikk sammen med Jeroen Gu...
Operationalising uncertainty: The automation of threat knowledge and situational awareness
Denne artikkelen ser nærmere på Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI), et sensornettverk som skal avdekke og varsle om cyberoperasjoner mot kritisk infrastruktur eller kritiske funksjoner i Norge. Med fokus på anomalideteksjon – søken etter tidligere ukjente trusler gjennom automatisering og maskinlæring for å oppnå bedre «situasjonsforståelse» – viser artikkelen at metoden ikke leverer på lovnaden om såkalt totalsikkerhet. Snarere skaper maskinlæring nye former for trusler og usikkerheter. Når alt utenom normal aktivitet i et nettverk blir flagget, blir alt også mistenkelig. Med maskinlæring er ikke “trussel” og “fare" lenger forutbestemte kategorier, men noe som endrer seg avhengig av hvordan situasjonen tolkes. Grensen mellom normalt og unormalt, ufarlig og truende, blir flytende. Jobben blir jakten på avvik, i stedet for søken etter konkrete eller kjente «fiender». Med bakgrunn i litteratur innen kritiske sikkerhetsstudier og STS, utfordrer artikkelen den utbredte forestillingen om at mer data og automatisering gir bedre sikkerhet. I stedet bør cybersikkerhet forstås som et kontinuerlig samspill mellom mennesker og maskiner. Avansert teknologi eliminerer ikke usikkerhet – de skaper nye måter å avdekke og håndtere, men også generere trusler på. Å forstå dette kan gi mer realistiske forventninger til hva «ny teknologi» faktisk kan oppnå, og rette oppmerksomheten mot menneskets rolle, kunnskapsproduksjon og det komplekse arbeidet som holder systemer i gang og gjør den digitale verden til noe håndfast. Å studere teknologi og automatisering handler derfor ikke bare om å forstå hvordan smartere verktøy bygges og hva de gjør, men også om hvordan og hvorfor de utvikles, hva de brukes til, og hvilken effekt det har.
Global governance in transition: EU–Japan perspectives
Nye samarbeidsformer vokser frem, og land søker i økende grad mot mindre, mer fleksible allianser for å navigere i en usikker verden. I dette nye...