Russland i nord: svekket eller styrket?
Hva skjer med Russland i nord etter fire år med krig? FNI-forskere ser nærmere på utviklingen i russisk Arktis, hvor energi, fiskeri, sikkerhet og forholdet til Kina får stadig større betydning, også for Norge.
The EU and the Geopolitics of the Oceans
Norsk senter for geopolitikk: Alf Håkon Hoel (UiT) og Linda S. Dahlberg (UiT) analyserer EUs rolle som havgeopolitisk stormakt. Med 22 maritime medlemsland og over fem millioner km² havområder i Europa er EU en betydelig aktør til havs – men med svært ulik innflytelse avhengig av region. Mens Østersjøen er nærmest et EU-hav, er EU-landene i mindretall blant kyststatene i Middelhavet. Forfatterne belyser også pågående initiativer som den europeiske havpakten, Arctic Policy og Horizon Europe, og diskuterer hvordan disse berører Norge som EØS-land og havnasjon i nord.
Statslederens nye klær
Hvorfor og hvordan har klær betydning for statslederens daglige virke? Dette kapitlet utforsker hva statslederes klær er og gjør i internasjonal politikk.
Frokostseminar: Etterkrigsvalg i Ukraina - utfordringer og forutsetninger
Dette seminaret vil diskutere de juridiske, operative, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige aspektene ved forberedelse til valg i Ukraina.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
Governance and geopolitics of the maritime zones
Forsvarets høgskole (FHS) arrangerer denne halvdagskonferansen i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Senter for geopolitikk.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
Gull, gaver og goodwill: Diplomati med silkebånd
Hvorfor ga Qatar en Boeing 747 til en verdi av 400 millioner dollar til Donald Trump, mens Norge gjerne bare gir en liten glassisbjørn? I denne ep...