Forsker
Helge Blakkisrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner med et særlig fokus på utviklingen av institusjonen med regionale guvernører.
Han jobber også med russisk nordområdepolitikk, minoritetspolitikk og russisk nasjonalisme. I tillegg er han interessert i stats- og nasjonsbyggingsprosesser i Eurasia med særlig vekt på utvikingen i ikke-anerkjente stater.
Han har vært gjesteforeleser ved OSSE-akademiet i Bisjkek, Kirgisistan, siden 2008. I 2009–2010 var han Fulbright Visiting Fellow ved UC Berkeley.
Ekspertise
Utdanning
1996 Doktorgradsprogrammet (statsvitenskap), Universitetet i Oslo
1995 Cand. polit. (statsvitenskap), Universitet i Oslo. Oppgave: De russiske minoritetene i Estland og Latvia.
Arbeidserfaring
1995- Forsker/leder Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2018- Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en amanuensis II-stilling
2005-2009 Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en II-stilling
1995- Valgobservatør for OSSE på Balkan og i det postsovjetiske området
1994-2025 Ansvarlig redaktør, Nordisk Østforum
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreTrade, Trust, and De Facto State Conflicts: Abkhazia’s International Economic Engagement
Fremmer handel virkelig tillit? I konfliktherjede regioner kan utviklingen av handelsforbindelser bidra til å endre konflikter eller til og med legge til rette for fredsbygging. Men når det gjelder de facto stater – stater med ingen eller begrenset internasjonal anerkjennelse – er forholdet mellom de to kanskje ikke fullt så enkelt. En nærmere titt på Abkhasia, en de facto-stat i det omstridte nabolaget mellom Russland og EU, viser at handel kan trives selv i en post-konfliktsituasjon der den gjensidige mistilliten er høy. Men så lenge handel skjer uformelt og i skyggen, hjelper det ikke med å bygge tillit på statlig nivå.
Russia's Neighborhood Policy and Its Eurasian Client States: No Autocracy Export
Driver autoritære regimer med aktiv eksport av sine egne politiske systemer? Eller er de først og fremst opptatt av å ivareta geopolitiske interesser? Denne artikkelen utforsker disse spørsmålene ved å undersøke Russlands politikk overfor Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria. I alle disse tre de facto-statene er Moskva fullt i stand til å diktere utfallet av lokale valgprosesser dersom de skulle ønske det, men vi finner at Moskva i økende grad har avstått fra direkte innblanding. Disse klientstatene har ikke mulighet til å vende Russland ryggen, og gitt at Moskvas geopolitiske interesser er sikret, virker russiske myndigheter villige til å gi dem et visst slingringsmonn. Vi spør deretter om disse funnene kan ekstrapoleres til Russlands politikk overfor klientstater mer generelt, og diskuterer Moskvas reaksjon på forsøkene på regimeendring i Armenia og Hviterussland.
Bennich-Björkman, Li & Sergiy Kurbatov, eds. When the Future Came: The Collapse of the USSR and the Emergence of National Memory in Post-Soviet His...
Perestrojka, de skjebnesvangre årene da Mikhail Gorbatsjovs planer for en omstrukturering av den sovjetiske økonomien endte med Sovjetunionens sammenbrudd, er for mange av oss et selvopplevd minne. Men hvordan huskes perestrojka i dag i statene som reiste seg fra Sovjetunionens aske? Og hva kan dette fortelle oss om nasjonal selvforståelse i de sovjetiske etterfølgerstatene? Dette er utgangspunktet for Li Bennich-Björkman og Sergiy Kurbatovs redigerte bind When the Future Came: The USSR's Collapse and the Emergence of National Memory in Post-Soviet History Textbooks. Boken består av fire casestudier av historiebøker som brukes i skoleverket og på universiteter i fire av de tidligere unionsrepublikkene - Russland, Hviterussland, Moldova og Ukraina - og en nærlesing av hvordan disse dekker perestrojka som en del av deres nye, "nasjonale" historie.
Geir Flikke: Russlands rebeller: Protest og reaksjon i Putins Russland (2011–2020)
Basert på en gjennomgang av et omfattende kildemateriale beskriver Geir Flikke hvordan Aleksej Navalnyj gradvis har bygget seg opp til å bli en av den russiske opposisjonens fremste profiler, en prosess som kulminerer med Navalnyjs (mislykkede) kampanje for å bli registrert som kandidat i presidentvalget 2018. Flikke gir en inngående og detaljrik gjennomgang av strategier, slagord og protestrepertoar. Både «rebeller» og regime bruker stadig vekk mer kreative metoder – opposisjonen for å nå frem, myndighetene for å kvele alle tilløp til det man gjerne refererer til som en mulig «fargerevolusjon».
Russlandskonferansen 2021
Årets Russlandskonferanse vil vise fram breidda av norsk Russlandsforskning. Utanriksminister Anniken Huitfeldt held opningsinnlegget.
WEBINAR: Nagorno-Karabakhs reforhandling av støtte etter krigen i 2020
I fjor haust, i løpet av nokre få veker, mista Nagorno-Karabakh-armenarane to tredelar av territoriet dei hadde kontrollert sidan 1994. Til slutt var det berre russisk innblanding som stoppa ei full gjeninnlemming av Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan. Korleis har dette påverka regionale maktforhold?
De Facto-statar og lands-for-fred avtaler: territorium og anerkjenning på kollisjonskurs?
Suverenitetskonfliktar er uunngåeleg knytt til geografi. Kan det finnast geografiske løysingar på konfliktar mellom dei som kjempar for sjølvråderett og dei som vil bevare integriteten til staten?