Forsker
Helge Blakkisrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner med et særlig fokus på utviklingen av institusjonen med regionale guvernører.
Han jobber også med russisk nordområdepolitikk, minoritetspolitikk og russisk nasjonalisme. I tillegg er han interessert i stats- og nasjonsbyggingsprosesser i Eurasia med særlig vekt på utvikingen i ikke-anerkjente stater.
Han har vært gjesteforeleser ved OSSE-akademiet i Bisjkek, Kirgisistan, siden 2008. I 2009–2010 var han Fulbright Visiting Fellow ved UC Berkeley.
Ekspertise
Utdanning
1996 Doktorgradsprogrammet (statsvitenskap), Universitetet i Oslo
1995 Cand. polit. (statsvitenskap), Universitet i Oslo. Oppgave: De russiske minoritetene i Estland og Latvia.
Arbeidserfaring
1995- Forsker/leder Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2018- Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en amanuensis II-stilling
2005-2009 Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en II-stilling
1995- Valgobservatør for OSSE på Balkan og i det postsovjetiske området
1994-2025 Ansvarlig redaktør, Nordisk Østforum
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreWEBINAR: Zelenskyjs første år: mirakel eller katastrofe?
Vi ser nærare på kva status er etter at Volodymyr Zelenskyj har vore president i Ukraina i eitt år.
The spiralling effects of the Sino-American trade war
Almost two years ago, China and the United States instigated a trade conflict which has had serious international effects, a situation since exacerbated by the Covid-19 pandemic. What has truly made a solution to this conflict elusive, however, is that its origins lie well beyond questions of trade deficits and fair competition, and are instead based on the looming question of a power transition between to the two states. The effects of this divergence are beginning to be observed in several economic realms, including the financial and the technological. Many other actors in the global economy have begun to experience the side effects of this completion, and may now have to face difficult choices about how to balance between these two emerging poles in the current fragile global economy.
Dynamics of de facto state patron-client relations (DeFacto)
Nesten alle de facto-stater som overlever i noe tid har en "patron" eller "beskytterstat" som sørger for sikkerhetsgarantier og økonomisk støtte. Ofte har dette før...
Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.
Historie som politikk i Putins Russland
Aleksej Miller skal snakke om russisk minnepolitikk og korleis minnepoltikk blir brukt – og må forståast – i ein internasjonal kontekst.
Ukrainsk energisektor i eit nytt politisk landskap
President- og parlamentsvalet tidlegare i år har ført til store endringar i den politiske maktbalansen i Ukraina. Kva betyr dette for energisektoren i landet?
Russland og det europeiske menneskerettssystemet
Russlands tilnærming til den europeiske menneskerettskonvensjonen er i ferd med å endrast. Kva er framtidsutsiktene for russisk deltaking i dette systemet?
Generasjon Putin: Kva er viktig for dei?
Meiningsmålingar viser at russisk ungdom skil seg frå foreldra sine når det gjeld verdiar og meiningar. Kva påverknad kan dette ha på dei politiske deltakinga og preferansane til denne generasjonen?
Kva no, Ukraina?
Ukraina har valt skodespelaren Volodymyr Zelenskij til ny president. Kva inneber maktskiftet i Kyjiv for Ukrainas vidare politiske kurs?
Framtida til Russlands våpeneksport
Kan russisk våpeneksport halde fram med å auke Russlands innverknad i verda?