Forsker
Helge Blakkisrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner med et særlig fokus på utviklingen av institusjonen med regionale guvernører.
Han jobber også med russisk nordområdepolitikk, minoritetspolitikk og russisk nasjonalisme. I tillegg er han interessert i stats- og nasjonsbyggingsprosesser i Eurasia med særlig vekt på utvikingen i ikke-anerkjente stater.
Han har vært gjesteforeleser ved OSSE-akademiet i Bisjkek, Kirgisistan, siden 2008. I 2009–2010 var han Fulbright Visiting Fellow ved UC Berkeley.
Ekspertise
Utdanning
1996 Doktorgradsprogrammet (statsvitenskap), Universitetet i Oslo
1995 Cand. polit. (statsvitenskap), Universitet i Oslo. Oppgave: De russiske minoritetene i Estland og Latvia.
Arbeidserfaring
1995- Forsker/leder Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2018- Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en amanuensis II-stilling
2005-2009 Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en II-stilling
1995- Valgobservatør for OSSE på Balkan og i det postsovjetiske området
1994-2025 Ansvarlig redaktør, Nordisk Østforum
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Blanda signal: Kva seier Putin om likestilling?
Blant russlandsforskarar er det ei utbreidd oppfatning om at Putin gradvis har gått i ei meir konservativ retning, særleg når det gjeld kjønnsspørsmål. Men har han eigentleg det, når vi ser nærare på den russiske presidentens eigen retorikk?
Kviterussland: Politisk mobilisering og undertrykking
Ni månader etter det kviterussiske presidentvalet utløyste massive protestar, ser dette webinaret nærare på den politiske krisa som framleis pregar Kviterussland.
Trade and trust: the role of trade in de facto state conflict transformation
De factostater - ikke anerkjente enheter som løsriver seg og som karrer seg til et levebrød i utkanten av det internasjonale systemet - er ofte sterkt avhengige av eksterne patronstater for økonomisk hjelp og investering. Når morsstaten - staten som de factostaten søker å bryte ut av - svarer på forsøket på løsrivelse ved å innføre sanksjoner eller økonomiske blokkeringer, forverrer dette ytterligere en avhengighet av patronstaten. På grunn av manglende internasjonal anerkjennelse har de factostater ofte begrensede muligheter til samhandling med omverdenen utenfor patronstaten og morsstaten. En nærmere undersøkelse av en slik de factostat, Abkhazia, avslører imidlertid at de factostater kan ha noe uavhengig økonomisk styringsevne. Abkhasias manøvrering mellom Russland som "skytshelgen", Georgia som "morsstat", og det bredere internasjonale samfunnet (her eksemplifisert med EU) innen handel og økonomisk samhandling har viktige implikasjoner for vår forståelse av hvordan konflikter knyttet til de factostater transformeres.
Navigating de facto statehood: trade, trust, and agency in Abkhazia's external economic relations
Hvilke muligheter har ikke-anerkjente stater for å utvikle økonomiske relasjoner med omverdenen, og hvilke kompromisser må de inngå for å kunne lykkes? Artikkelen utforsker det komplekse forholdet mellom handel og tillit i sammenheng med ikke-anerkjente stater. De fleste slike de facto stater er avhengige av en sterk ekstern beskytter (patron). I artikkelen utfordrer vi imidlertid antagelsen om at de facto stater bare representerer brikker i slike patroners geopolitiske maktspill. Med utgangspunkt i en casestudie av Abkhasia utforsker vi hvordan denne de facto staten navigerer mellom Russland (patronen), Georgia (landet Abkhasia forsøker å løsrive seg fra) og EU. Litteraturen om konflikttransformasjon har lenge pekt på hvordan handel påvirker tillitt – men hvordan forholder dette seg når det er snakk om en de facto stat som mangler internasjonal anerkjennelse? Bidrar handel også her til økt gjensidig tillit, og dermed til mulighetene for konflikttransformasjon? Casestudien av Abkhasia viser at den forventede sammenhengen ikke inntreffer her: i fravær av formell anerkjennelse bidrar ikke økt handel nødvendigvis tillit. Forholdet mellom handel, tillit og anerkjennelse viser seg imidlertid å være mer komplisert enn forventet: vi finner lavere tillit til Russland, det vil si til patronen, og mer handel med Georgia, staten man ønsker å distansere seg fra, enn hva man ville forvente.
Doubling Down on Arctic Diplomacy
The Arctic looms large in the popular consciousness as a potential new theatre of conflict. But the real risk is that the consuming politics of great power rivalry will deflect attention from the real progress of diplomacy and the everyday work of Arctic governance. This op-ed outlines three key areas that merit greater diplomatic attention and could pay dividends in reducing the impact of great power competition on the rapidly changing Arctic.
Slow Stagnation, Sudden Revolution? Post-Covid-19 Prospects for Political Change in Russia and Belarus
The Covid-19 pandemic and the impending economic crisis may exacerbate instability in Belarus and Russia. To reduce the risks of regional instability and help to prepare for a possible transition of power, the international community should continue its support for democratic initiatives in the region. To better understand and predict future political development, close and nuanced knowledge of Russian and Belarusian societies is necessary. Monitoring and academic research should therefore be encouraged. In the case of a transition, the international community should demand free and fair elections. It should also issue strong and clear statements against foreign interference and consistently react to any violations of sovereignty.