Forsker
Wrenn Yennie Lindgren
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Wrenn Yennie Lindgren er seniorforsker og leder for NUPIs forskningssenter på Asia (NCAR). Hun er også tilknyttet forsker ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm.
Lindgrens forskningsinteresser inkluderer analyse av utenrikspolitikk, internasjonale relasjoner i Øst- og Sørøst-Asia, politikk og utenrikspolitikk i Japan, samt asiatiske interesser og diplomati i Arktis.
Hennes seneste forskningsprosjekter har undersøkt Japans utenriks- og sikkerhetspolitiske legitimitet, maktforhold knyttet til infrastruktur og respons på Kinas Belt and Road-initiativ (BRI), Japans deltakelse i flernasjonale fora, inkludert forholdet mellom NATO og Japan, identitetspolitikk i mellom Kina og Japan, energisamarbeid mellom Japan og Russland, Japans engasjement i Sørøst-Asia, og alternative allianser i Sørøst-Asia. I tillegg har Lindgren arbeidet med spørsmål knyttet til diplomati mellom Asia og Arktis siden hun begynte ved NUPI i 2013.
Lindgren leder for tiden det forskningsprosjektet "Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)", som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Hun er også en av lederne for det internasjonale Nordforsk-prosjektet "Coercive and Emotional Diplomacy in East Asia: Japanese Responses", og tatt del i både utforming og forskning i NFR-prosjektene "Chinese Anger Diplomacy (ANGER)" og "China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI)".
Hennes vitenskapelige arbeid er blitt publisert i tidsskrifter som The Pacific Review, The Hague Journal of Diplomacy, Japanese Journal of Political Science, Asian Perspective, Asian Politics & Policy, International Quarterly for Asian Studies, Polar Geography og Journal of Eurasian Studies. Hun var medredaktør for boken China and Nordic Diplomacy (Routledge, 2018) og skrev kapitler om Japan til bøkene Kinship in International Relations (Routledge, 2018) og The Routledge Handbook of Arctic Security (Routledge, 2020).
Lindgren har en doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Stockholms universitet og mastergrader i internasjonale studier fra Monterey Institute of International Studies i USA samt Asia- og Midtøsten-studier fra Universitetet i Oslo. Hun har gjort omfattende feltarbeid i Japan og var Japan Foundation Fellow ved Meiji University fra 2018 til 2019, samt gjesteforsker ved Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies (GSAPS) i Tokyo.
Ekspertise
Utdanning
2016-2021 Stockholm University, PhD in International Relations
2016-2019 Visiting Researcher and Japan Foundation Fellow, Meiji University, Tokyo
2012-2014 University of Oslo, MPhil Asia and Middle East Studies
2007-2010 Monterey Institute of International Policy Studies, MA International Policy Studies
2009-2010 Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies, Tokyo, Visiting Graduate Student
2008-2009 The Inter-University Center for Japanese Language Studies, Stanford University, Yokohama
2004-2007 Pepperdine University, BA International Studies and French
Arbeidserfaring
2021- Senior Research Fellow, NUPI
2017- Associate Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2013-2021 Research Fellow, NUPI
2016-2017 Visiting Research Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2011-2013 Communication Consultant, Freelance
2011 Junior Fellow, Office of the Rector, United Nations University (UNU), Tokyo
2010 APEC Liaison, Economic Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2010 Intern, Political Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2007-2008 Graduate Research Assistant, East Asia Nonproliferation Program, James Martin Center for Nonproliferation Studies
2005-2007 Teaching Assistant, French Department, Pepperdine University
2006 Intern Analyst, International Affairs and Trade Section, U.S. Government Accountability Office (GAO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreRecognition and Japan’s Post-coup Diplomacy in Myanmar and Afghanistan
Hvordan forholder Japan seg diplomatisk til land etter statskupp? Offisielt opprettholder landet ikke diplomatiske forbindelser. Uoffisielt fører Japan likevel et aktivt diplomati overfor land som har vært gjennom statskupp. Denne artikkelen undersøker ulike former for anerkjennelse og hvordan Japan håndterer sitt diplomati med land der illiberale militærregjeringer har grepet makten med vold. Etter militærregjeringens kupp i Myanmar i 2021 har Japan tilpasset politikken sin i omfang, bredde og innhold for å forbli engasjert i dette strategisk viktige området. På samme måte har Japan, etter at Taliban gjenvant makten i Afghanistan i 2021, lagt om bidragene sine til humanitær bistand, politiske prosesser og økonomisk infrastruktur. I begge tilfellene har Japan formet forbindelsene sine etter kuppet samtidig som stormaktsrivaliseringen tiltar på den ene siden, og den innenrikspolitiske dagsordenen for bistand og sikkerhet er i endring på den andre. Japan har utviklet sin egen særegne form for diplomati etter statskupp, med en «pragmatisk» tilnærming til engasjement og underforståtte former for anerkjennelse.
Global governance in transition: EU–Japan perspectives
Nye samarbeidsformer vokser frem, og land søker i økende grad mot mindre, mer fleksible allianser for å navigere i en usikker verden. I dette nye...
The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
Navigating a Multiplex World Order
Går den liberale internasjonale ordenen mot slutten, og kva kjem etter æraen med amerikansk hegemoni? I denne episoden av The World Stage set seni...
Networked defense in the Indo-Pacific: Deepening security and defense relations between Australia and Japan and the role of Norway
Sikkerhetsarkitekturen i Indo-Stillehavsområdet utvikler seg nå til en mer nettverksbasert konstellasjon bestående av overlappende bilaterale, trilaterale, minilaterale og multilaterale samarbeidsformer. Det dypere forsvarssamarbeidet mellom Japan og Australia går parallelt med Europa og Norges økte engasjement og tilstedeværelse i Indo-Stillehavsområdet. Norges engasjement i Indo-Stillehavsområdet innebærer å få dypere innsikt i en region av økende strategisk betydning, samt muligheten til å fremme egen forsvarsindustri. Forskningen i denne policy brief-en er en del av prosjektet «Japans skiftende rolle i regionalt forsvar og global sikkerhet» som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Central Asia between China and Russia: Exercising Agency in a Changing Regional Order
Hvorfor har ikke Kinas økende engasjement i Sentral-Asia ført til direkte rivalisering med Russland? Denne rapporten inneholder tematiske bidrag fra eksperter og undersøker kinesisk-russiske relasjoner, Kinas rolle i å forme den regionale ordenen, samt de økonomiske og sosiale dimensjonene ved landets engasjement. Den avsluttes med politiske anbefalinger til Storbritannia om hvordan eksisterende prioriteringer kan anvendes mer effektivt i Sentral-Asia.