Forskningsprosjekt
Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)
Arrangementer
Kinas Belt and Road Initiative (BRI) omtales gjerne som et forsøk på å øke Kinas politiske innflytelse i sine nærområder. Men stemmer det at økonomiske investeringer i infrastrukturprosjekter, som vei og tog, fører til økt politiske innflytelse i et annet land?
ROADS forsøker å finne svar på dette ved å studere Kinas rolle som investor i infrastrukturprosjekter – tog, vei, digitalt – i ulike land. Ved å kombinere systematiske analyser av investeringer i ulike regioner, med mer inngående analyser av politiske prosesser i enkeltland, vil vil kunne identifisere hvorvidt Kinas innflytelse har økt, på hvilken måte dette har skjedd, og med hvilke konsekvenser.
Målet er å bidra til en mer nyansert og dypere forståelse av hvorvidt BRI gir Kina økt politisk innflytelse, samt vise hvilke faktorer som støtter opp under, og eventuelt undergraver, den politiske effekten av investeringer i infrastruktur i andre land.
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
Tan-Mullins, May
Larson, Deborah
Nymalm, Nicola
Sakai, Hidekazu
Freeman, Carla
Aktuelt
title.podkast
Psychology, Status, and Recognition in International Politics
I denne episoden er professor Deborah Welch Larson gjest hos programleiar Morten Skumsrud Andersen for å diskutere korleis behovet for anerkjennin...
Psychology, Status, and Recognition in International Politics
I denne episoden er professor Deborah Welch Larson gjest hos programleiar Morten Skumsrud Andersen for å diskutere korleis behovet for anerkjennin...
Building influence: China's Belt and Road Initiative and the geopolitics of infrastructure
I løpet av det siste tiåret har Kinas Belte- og vei-initatiav (BRI) tegnet om fysiske, økonomiske og politiske kart. Fra havner i Det indiske hav...
Nye publikasjoner
The Political Effects of China’s Belt and Road Initiative: Context, Competition, and Infrastructure Politics
I dette artikkelen i et spesialnummer av "Global Studies Quarterly" peker forfatterne ut tre kontekstuelle dimensjoner som er særlig viktige for å forstå de politiske virkningene av Belte- og veiinitiativet (BRI). For det første bilaterale relasjoner og innenrikspolitikk: hvordan et lands historiske samkvem med Kina, og særtrekkene ved landets egen innenrikspolitikk, påvirker måten BRI blir mottatt, forhandlet om og politisert på. For det andre politikken rundt substitusjon av internasjonale goder: BRI opererer ikke i et vakuum, men i en økologi av konkurrerende leverandører av infrastruktur og beslektede internasjonale goder. Virkningene av en gitt investering avhenger av hvilke alternativer mottakerstatene har tilgang til. For det tredje symbolske og ideasjonelle kontekster. Utover de materielle sidene kan BRI fungere som en identitets- eller statusmarkør, for Kina, for mottakerstatene og for motstandere, på måter som kan få selvstendige politiske konsekvenser. Å ta disse tre kontekstuelle dimensjonene på alvor er etter forfatternes syn avgjørende for å komme forbi abstraksjon og isolert analyse, og fram til et fyldigere bilde av BRIs politiske virkninger. Bidragene i spesialnummeret undersøker alle hvordan disse kontekstuelle dimensjonene ved BRI former initiativets politiske virkninger på tvers av regioner og saksfelt. Slik søker de å bygge bro mellom overordnede framstillinger av Kinas framvekst og mer finmaskede studier av enkeltprosjekter under BRI. I denne innledningen gjennomgår forfattene først hvordan forskningen på BRI har utviklet seg, før vi går grundigere inn på de tre kontekstuelle dimensjonene og hvordan de henger sammen med bidragene i spesialnummeret.
The Political Effects of China’s Belt and Road Initiative: Context, Competition, and Infrastructure Politics
I dette artikkelen i et spesialnummer av "Global Studies Quarterly" peker forfatterne ut tre kontekstuelle dimensjoner som er særlig viktige for å forstå de politiske virkningene av Belte- og veiinitiativet (BRI). For det første bilaterale relasjoner og innenrikspolitikk: hvordan et lands historiske samkvem med Kina, og særtrekkene ved landets egen innenrikspolitikk, påvirker måten BRI blir mottatt, forhandlet om og politisert på. For det andre politikken rundt substitusjon av internasjonale goder: BRI opererer ikke i et vakuum, men i en økologi av konkurrerende leverandører av infrastruktur og beslektede internasjonale goder. Virkningene av en gitt investering avhenger av hvilke alternativer mottakerstatene har tilgang til. For det tredje symbolske og ideasjonelle kontekster. Utover de materielle sidene kan BRI fungere som en identitets- eller statusmarkør, for Kina, for mottakerstatene og for motstandere, på måter som kan få selvstendige politiske konsekvenser. Å ta disse tre kontekstuelle dimensjonene på alvor er etter forfatternes syn avgjørende for å komme forbi abstraksjon og isolert analyse, og fram til et fyldigere bilde av BRIs politiske virkninger. Bidragene i spesialnummeret undersøker alle hvordan disse kontekstuelle dimensjonene ved BRI former initiativets politiske virkninger på tvers av regioner og saksfelt. Slik søker de å bygge bro mellom overordnede framstillinger av Kinas framvekst og mer finmaskede studier av enkeltprosjekter under BRI. I denne innledningen gjennomgår forfattene først hvordan forskningen på BRI har utviklet seg, før vi går grundigere inn på de tre kontekstuelle dimensjonene og hvordan de henger sammen med bidragene i spesialnummeret.
Central Asia between China and Russia: Exercising Agency in a Changing Regional Order
Hvorfor har ikke Kinas økende engasjement i Sentral-Asia ført til direkte rivalisering med Russland? Denne rapporten inneholder tematiske bidrag fra eksperter og undersøker kinesisk-russiske relasjoner, Kinas rolle i å forme den regionale ordenen, samt de økonomiske og sosiale dimensjonene ved landets engasjement. Den avsluttes med politiske anbefalinger til Storbritannia om hvordan eksisterende prioriteringer kan anvendes mer effektivt i Sentral-Asia.
Japan and Strategic Connectivity: Policies, Partners, and Possibilities
Denne rapporten analyserer den stadig viktigere rollen som infrastrukturutvikling og konnektivitet spiller som en sentral arena for global geopolitisk konkurranse, med særlig vekt på Japans konnektivitetspolitikk under fanen «Free and Open Indo-Pacific». Rapportens hovedformål er å undersøke hvordan Japan søker å bruke strategisk konnektivitet – spesielt gjennom sin flerlags-tilnærming – som et sentralt geopolitisk virkemiddel for å projisere innflytelse og fremme en regelbasert orden, i en tid preget av økende rivalisering med Kina. Rapporten presenterer ti konkrete og handlingsrettede politiske anbefalinger, særlig rettet mot Den europeiske union.
Recognition and Japan’s Post-coup Diplomacy in Myanmar and Afghanistan
Hvordan forholder Japan seg diplomatisk til land etter statskupp? Offisielt opprettholder landet ikke diplomatiske forbindelser. Uoffisielt fører Japan likevel et aktivt diplomati overfor land som har vært gjennom statskupp. Denne artikkelen undersøker ulike former for anerkjennelse og hvordan Japan håndterer sitt diplomati med land der illiberale militærregjeringer har grepet makten med vold. Etter militærregjeringens kupp i Myanmar i 2021 har Japan tilpasset politikken sin i omfang, bredde og innhold for å forbli engasjert i dette strategisk viktige området. På samme måte har Japan, etter at Taliban gjenvant makten i Afghanistan i 2021, lagt om bidragene sine til humanitær bistand, politiske prosesser og økonomisk infrastruktur. I begge tilfellene har Japan formet forbindelsene sine etter kuppet samtidig som stormaktsrivaliseringen tiltar på den ene siden, og den innenrikspolitiske dagsordenen for bistand og sikkerhet er i endring på den andre. Japan har utviklet sin egen særegne form for diplomati etter statskupp, med en «pragmatisk» tilnærming til engasjement og underforståtte former for anerkjennelse.
Navigating ASEAN-Myanmar Relations: The Phnom Penh Summit as a Critical Juncture for (Dis)Engagement
This article considers recent internal developments in Myanmar and how they strain external relations with the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). It identifies ASEAN’s Phnom Penh Summit as a critical juncture for disengaging the military government, engaging non-political entities and upgrading the 2021 Five-Point Consensus.
Prosjektleder
Arrangementer
Deltakere
Eksterne
Tan-Mullins, May
Larson, Deborah
Nymalm, Nicola
Sakai, Hidekazu
Freeman, Carla