Publikasjoner
Europa må ta ansvar i Ukraina
De amerikanske forsøkene på forhandlinger mellom Russland og Ukraina har strandet. Russland gjentok sine urealistiske krav og avslo våpenhvilen som Ukraina og USA foreslo. Fordi Trump ikke vil legge press på Russland, har prosessen ebbet ut i ingenting. Europa må ta lederrollen bak en strategi for forsvar mot russisk ekspansjon. Strategien må sørge for at Ukraina ikke taper krigen, men lykkes i å forsvare hele Europas sikkerhet, politiske stabilitet og videre utvikling. Ukraina kan ikke forventes å forsvare kontinentet uten støtte – et skjebnefellesskap forener Europa og Ukraina.
Securing the Frontlines: Experimentalist Governance for Critical Maritime Infrastructure in the Black Sea and North Sea
Spredningen av hybride trusler utfordrer både nasjonal sikkerhet og de institusjonelle fundamentene for styring. Denne spenningen er særlig tydelig i det maritime domenet, der kritisk infrastruktur som undersjøiske kabler, offshore plattformer og rørledninger under havbunnen fungerer både som økonomiske livslinjer og geopolitiske brennpunkt. Slik infrastruktur er i økende grad utsatt for hybride operasjoner som utnytter juridiske gråsoner, vanskeligheter med attribusjon og sømmene mellom sivile, militære og private aktører. Tradisjonelle modeller for sikkerhetsstyring, basert på klare jurisdiksjonsgrenser, sentralisert kommando og rigide rammeverk, har begrenset evne til å håndtere våpenisert tvetydighet og trusler som opererer under terskelen for åpen konflikt. Etter hvert som slike under-terskel-trusler utvikles og raffineres, blir det tydeligere at dagens institusjonelle responsapparater har strukturelle svakheter, blant annet sektorbaserte siloer, manglende informasjonsdeling og ansvarlighetsmekanismer som ikke er tilpasset dynamiske krisesituasjoner. Dette working paperet undersøker behovet for mer adaptive styringsmodeller som kan håndtere denne usikkerheten, kompleksiteten og den sektorgjennomgående gjensidige avhengigheten som preger dagens trusselbilde. Det drøftes særlig hvordan eksperimentell styring (experimentalist governance, EG) kan tilby en hensiktsmessig arkitektur for koordineringen av forsvaret av kritisk maritim infrastruktur (CMI) i møte med hybrid aggresjon. Forfatterne analyserer to ulike kasus: Norge, med sin modne institusjonelle kapasitet, tette nettverk av undersjøisk infrastruktur og nære integrasjon med NATO og EU-partnere; og Romania, som ligger ved Svartehavets rand, der nye offshore energiprosjekter møter et flytende og omstridt sikkerhetsmiljø.
Hybrid Frontlines: Russian Threats and the Future of Maritime Infrastructure in the Black Sea and the North Sea
Denne studien analyserer risikobildet knyttet til kritisk maritim infrastruktur i to regioner som er sentrale for Europas energisikkerhet: Svartehavet og Nordsjøen. Studien viser hvordan Russland benytter hybride virkemidler – fra sabotasje og dataangrep til informasjonsoperasjoner – for å fremme sine geopolitiske interesser, og dermed undergraver stabiliteten og sikkerheten til undersjøisk energi- og kommunikasjonsinfrastruktur. Gjennom en komparativ tilnærming undersøker studien hvordan Romania og Norge – to NATO-medlemmer i frontlinjen av denne strategiske rivaliseringen – responderer på disse utfordringene, og den presenterer konkrete politiske anbefalinger for å styrke robustheten i kritisk maritim infrastruktur. Studien er en del av prosjektet Strategic Initiative for Defending Critical Maritime Infrastructure (SIDMI), som gjennomføres i samarbeid mellom New Strategy Center og Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
The World According to Military Targeting
En avslørende beretning om utbredelsen — og den alarmerende allestedsnærværelsen — av militær målutvelgelse, og hvordan det har blitt et selvforsterkende verdenssyn drevet av dominans, vold og makt. The World According to Military Targeting tar et direkte oppgjør med vår alvorlige globale situasjon, og stiller spørsmålet: Hvordan havnet vi i en «lukket verden» skapt for militær målutvelgelse av militær målutvelgelse? I denne boken utforsker Erik Reichborn-Kjennerud hvordan målutvelgelsens operative logikker og forførende krefter skaper en virkelighet der politikk og sikkerhet utelukkende forstås gjennom militær overlegenhet, endeløs krig og global dominans, med alvorlige konsekvenser for vårt samfunn og politikken. Gjennom en kritisk undersøkelse av militær målutvelgelse — sett i lys av dens historiske utvikling, nåværende praksis og fremtidige implikasjoner — presenterer forfatteren en nyskapende analyse av hvordan målutvelgelse produserer kunnskap, hvordan den abstraherer og frembringer nye virkeligheter, og hvilken vold og ødeleggelse den fører med seg. Boken benytter et tverrfaglig perspektiv, og retter oppmerksomheten mot militær doktrine og metodologi; statistisk tenkning og praksis; matematiske og datatekniske metoder for dataproduksjon, prosessering og modellering; samt dagens såkalte maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. Resultatet er en fortelling som gir nye innsikter i hvordan det å forestille seg verden, produsere verden og operasjonalisere verden alltid henger sammen, og er dypt forankret i sosiotekniske systemer.
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Dette kapittelet er en del av boken 'Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk'. Beskrivelse av boken: I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledende norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står overfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Governing nature and the making of world order
Hvordan har forsøk på å styre naturen og håndtere akutte globale miljøutfordringer formet, endret eller undergravd prosesser knyttet til verdensordning? Kapitlene i denne boken undersøker hvordan styring av naturen har transformert – eller er i ferd med å transformere – vår forståelse og utøvelse av verdenspolitikk. Med forfatterbidrag fra ulike deler av verden følger boken dette analytiske sporet på tvers av sentrale internasjonale politikkområder: fra sikkerhet og fredsbygging, via vitenskapelig samarbeid og økosystemforvaltning, til politikken om økonomisk vekst. Samlet gir boken en konseptuelt ambisiøs og empirisk forankret analyse av hvordan naturforvaltning og verdensordning kan flettes sammen, og argumenterer for en forskningsagenda som i større grad fanger opp de økende konsekvensene av dette samspillet.
Storbritannias Strategic Defence Review 2025
Storbritannias Strategic Defence Review 2025 (SDR25) er en del av en gradvis prosess hvor øystaten knytter seg sterkere tilbake til Europa igjen. Etter Brexit satset Storbritannia på en global rolle med strategien «Globale Storbritannia», særlig rettet mot Asia-Stillehavet. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 endret fokuset seg mot europeisk sikkerhet. Den nye strategien SDR25, lansert i 2025, styrker både militær og sivil beredskap, med vekt på modernisering, teknologi og samarbeid i NATO. Storbritannia planlegger å øke forsvarsbudsjettet til 2,5 prosent av BNP, men møter press for å gjøre mer. Samtidig opprettholdes global tilstedeværelse, blant annet gjennom militæroperasjoner i Stillehavet.
Populism, Energy Transition, and International Politics
De siste årene har populistiske politiske krefter, både i regjering og i opposisjon, engasjert seg i energipolitikk på ulike måter. Dette kapitlet diskuterer hvordan populister påvirker energipolitikkens internasjonale dimensjon. Utgangspunktet er en refleksjon over forholdet mellom populistisk ideologi og internasjonal energipolitikk, særlig hvordan populismens sentrale motsetninger kommer til uttrykk på dette politikkområdet. Kapitlet definerer først populisme og dens viktigste kjennetegn, før det presenterer energipolitikk som et uvanlig og særegent politikkområde med både nasjonale og internasjonale dimensjoner. Deretter fremheves energiomstillinger som eksempler på rask samfunnsendring, og hvordan disse kan gi grobunn for populistisk mobilisering og konflikt. Til slutt illustreres argumentet gjennom to case-studier: USA under Donald Trump og Polen under regjeringen til partiet Lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość, PiS).
Norway and Poland as members of transatlantic and European security community
Den fjerde og siste NorPolFactor-rapporten undersøker Norges og Polens rolle i de transatlantiske og europeiske sikkerhetsfellesskapene. I en tid hvor Europa omformer sin sikkerhetsarkitektur i møte med globale dynamikker i endring, står både Polen og Norge overfor et dobbelt imperativ: å styrke sin rolle i den transatlantiske alliansen, samtidig som de tilpasser seg EUs økende forsvarspolitiske ambisjoner. Selv om de to landene følger ulike institusjonelle spor, sammenfaller deres strategiske interesser i møtet med felles trusler og et mer usikkert transatlantisk samarbeid.
Briefing: Developing Global Indicators for Climate Change Adaptation
Å måle fremgang innen klimatilpasning byr på en rekke komplekse tekniske og politiske utfordringer. I forkant av FNs klimamøter i Bonn i juni (SB62), tar dette notatet for seg sentrale hensyn og utfordringer ved å utvikle indikatorer for det globale målet for klimatilpasning (Global Goal on Adaptation). Målet er å bidra til mer effektiv og omfattende klimatilpasning. For å forstå hvordan globale styringsindikatorer kan brukes på en klok måte, må man vite hva indikatorer er og hvordan de utvikles. Ulike typer indikatorer – som tallverdier, forholdstall eller sammensatte mål – kan påvirke politikkutforming og beslutningsprosesser på flere måter. Resultatene fra forhandlingene om tilpasningsindikatorer under COP30 gir en unik mulighet til å styrke klimatilpasning og tilknyttede temaer. Dette bygger på arbeidet til både forhandlere, eksperter og en rekke interessenter, og viser potensialet for å utvikle målbare tilnærminger til klimatilpasning. Det er viktig at de endelige indikatorene kan brukes i ulike sammenhenger, ikke skader utviklingsland der klimatiltak trengs mest, og bidrar til at målene i Parisavtalen nås. De må også kunne brukes til å skalere opp tiltak og sikre tilgang til nødvendige ressurser. Derfor må valg av indikatorer ta hensyn til generelle prinsipper for indikatorutvikling, særlig hvordan de kan tilpasses ulike land og hvor relevante de er for klimatilpasning.