Publikasjoner
Dictating the Agenda: The Authoritarian Resurgence in World Politics
Denne boken undersøker hvordan autoritære stater har omformet verktøy, normer og aktører, som tidligere ble brukt til å fremme liberalisme støttet av Vesten, og nå vender dem mot liberale ideer. Etter den kalde krigen ga demokratiseringsbølgen inntrykk av at autoritarismen var på vei tilbake, men nyere utvikling viser en betydelig endring. Forfatterne introduserer begrepet «autoritært tilbakeslag» (authoritarian snapback), der ikke-demokratiske stater begrenser spredningen av liberale ideer på hjemmebane, samtidig som de fremmer antiliberale normer globalt. Med utgangspunkt i casestudier, spesialutviklede databaser og intervjuer viser boken hvordan autoritære stater utfordrer liberal innflytelse gjennom medieavtaler, forbrukerboikotter, investeringer i sport, universitetsprogrammer og restriksjoner på utenlandske journalister, blant andre virkemidler. Boken gir et nytt perspektiv på det skiftende globale politiske landskapet og på begrensningene i liberal innflytelse.
Tempo og effektivitet i Norges støtte til Ukraina
Norge skal i 2025 gi 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina. Med denne økningen er Norge helt i toppen blant landene som gir støtte til Ukraina, som andel av BNP. Men hvor mye penger Norge bruker på støtte til Ukraina er kun én side av saken. Et annet spørsmål er om norske myndigheter klarer å bruke disse pengene raskt nok og på en måte som setter Ukraina i stand til å forsvare seg mest mulig effektivt. Denne policy briefen identifiserer ukrainske behov, norske begrensinger og gir innspill til hvordan Norge kan lykkes best mulig med å bidra til økt ukrainsk kampkraft.
The Identity Factor in Chinese Relations with Europe: China and the Barbarian Civilization
Denne boken gir en grundig og historisk forankret analyse av identitetens rolle i forholdet mellom Kina og Europa. Den viser hvordan den moderne kinesiske statens identitet ble formet i møtet med europeiske utsendinger, kanonbåter og litteratur. Sporene av denne utviklingen preger fortsatt Kinas politikk overfor Europa i dag – særlig i en tid hvor Europa blir en viktig arena for stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina. Forfatteren argumenterer for at identitetsspørsmål har stått sentralt i Kinas politikk overfor Europa, både historisk og i nåtiden. Boken er strukturert i to deler: én historisk del og én del som tar for seg samtiden. Gjennom casestudier av tre viktige politiske konflikter mellom EU, enkelte europeiske land og Kina de siste 20 årene, viser boken hvordan gamle identitetsdilemmaer fortsatt påvirker dagens forhold. Dette belyses gjennom analyser av kinesiske politiske tekster fra de siste 200 årene. Boken er først og fremst skrevet for forskere og studenter som arbeider med kinesiske og europeiske internasjonale relasjoner. Den vil også være relevant for alle som er interessert i ontologisk sikkerhetsteori, konstruktivisme og andre identitetsbaserte tilnærminger til studiet av internasjonal politikk.
Stuxnet, revisited (again): Producing the strategic relevance of cyber operations
Femten år etter at cyberoperasjonen Stuxnet ble oppdaget i 2010, står den fortsatt som et sentralt referansepunkt i diskusjoner om cyberkrigføring. Angrepet på det iranske anlegget for urananrikning regnes som den første og mest omfattende cyberoperasjonen som har forårsaket fysisk skade på kritisk infrastruktur. I denne artikkelen argumenteres det for at vi bør kaste et friskt blikk på Stuxnet for å få en bedre forståelse for hvordan operasjonen markerer starten på forestillinger om ‘cyber’ som et strategisk maktmiddel. Gjennom en kritisk gjennomgang av akademisk og politisk diskurs, som i høy grad domineres av tradisjonelle sikkerhetsperspektiver, viser denne artikkelen hvordan disse fortsatt påvirker amerikansk og vestlig politikk. Ved å se på cyberoperasjoners strategiske relevans som historisk og politisk konstruert, gjennom samspillet mellom diskursive og materielle praksiser, åpnes det for en mer nyansert og kritisk tilnærming til fremveksten av ‘nye’ trusler og teknologiske kapabiliteter innen sikkerhetsstudier.
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Dette arbeidsnotatet, som er en del av leveransene i NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger hvordan Polen og Norge oppfatter hverandre, hvilke grunnleggende ideer som preger deres tilnærming til sikkerhetsutfordringer knyttet til deres nærhet til Russland, samt hvilke områder som preges av samarbeid og hvilke som preges av uenighet i håndteringen av ulike sikkerhetsspørsmål i lys av den pågående krigen i Ukraina.
Poland and Norway in their regional strategic contexts
This working paper examines the role of regional cooperation in shaping Polish and Norwegian foreign and security policy. The focus is on the role of regional cooperation frameworks in this context, including the Weimar Triangle, the Bucharest Nine, Visegrad Four, the Three Seas Initiative, Nordefco, Joint Expeditionary Force, European Intervention Initiative and Framework Nations Concept.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
Kinas militære opprusting, mer provoserende adferd mot nabostater, og økende grad av samarbeid med Russland, Nord-Korea og Iran har vært katalysatorer for tettere militær integrasjon mellom stater i flere verdensdeler som alle har en felles interesse av å balansere Kina. Den sikkerhetspolitiske dialogen og det militære samarbeidet i Indo-Stillehavet foregår ikke innenfor rammen av en internasjonal organisasjon eller allianse, men i all hovedsak mellom stater i både Asia, Stillehavet, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Nasjonalstatene har inngått et stort antall bilaterale, trilaterale og multilaterale avtaler som har resultert i fremveksten av et omfattende og komplisert sikkerhetsnettverk i Indo-Stillehavet. Samvirket på tvers av landegrensene skjer i hovedsak i rammen av en rekke flernasjonale militære øvelser i Indo-Stillehavet. I tillegg er det et samarbeid innen forsvarsindustrien. Forsvarssamarbeidet resulterer i en stadig økende grad av integrasjon og interoperabilitet, som igjen legger forholdene til rette for å kunne etablere militære ad hoc koalisjoner ved behov. Oppdatert versjon ble publisert 28.04.25.
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Boken "Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk" diskuterer Norges handlingsrom, avveininger og valg i møte med vår tids store utenrikspolitiske dilemmaer. Dette kapitlet omhandler forholdet til Russland.
Utvalgt bibliografi Kjetil Selvik 1973 - 2024
Kjetil Selvik har etterlatt seg et imponerende forfatterskap med stor bredde og dybde. I så måte speiler forfatterskapet personen. Kjetil var allsidig og talentfull, klok og grundig. Å gjøre et utvalg av hans produksjon er derfor risikabelt, men vi har likevel våget oss på å velge ut et knippe av hans tekster for å illustrere nettopp Kjetils faglige kvaliteter. Den utvalgte bibliografien i dette heftet speiler hovedpillarene i Kjetils Midtøstenforskning: 1. Næringspolitikk og virkningene av økonomisk liberalisering 2. Autoritære regimer i Midtøsten 3. Religion og politikk, og 4. Media og politikk. Publikasjonene berører blant annet Syria, Kuwait, Dubai, Tunisia, Libanon, Iran og Irak, og omfatter artikler, artikkelsamlinger, og bøker.
Malian women's experiences with violent extremism. What is known and how is it known?
I dette kapittelet analyserer forfatteren kunnskapsproduksjon om maliske kvinners erfaringer sett i lys av den globale agendaen for å forebygge og motvirke voldelig ekstremisme (P/CVE). Forskning hevder i økende grad at den globale diskursen om kvinners roller i å forebygge voldelig ekstremisme har en tendens til å representere kvinner på svært kjønnsstereotypiske og begrensede måter, og at kvinners egne erfaringer med voldelig ekstremisme ofte mangler i disse beretningene. I kapittelet argumenterer forfatteren for at disse begrensningene er knyttet til hvem sine stemmer som blir hørt, og hvordan kunnskap produseres og sirkulerer. Med utgangspunkt i en forståelse av utelatelsene og taushetene omkring bredden i kvinners faktiske roller i den globale P/CVE-agendaen som former for epistemisk vold, diskuterer kapittelet hvordan andre typer kunnskap om maliske kvinners erfaringer utfordrer, utvider og/eller passer inn i P/CVE-agendaens globale diskurs (eller ikke). Analysen er basert på en kombinasjon av kilder, inkludert rapporter og publiserte beretninger, rapporter fra internasjonale og maliske menneskerettighetsorganisasjoner, og uttalelser fra maliske kvinneaktivister til FNs sikkerhetsråd.