Publikasjoner
Beyond the blue line: Tackling climate, peace, and security challenges in Abyei
This report maps out the challenges of climate, peace and security (CPS) and its links to the United Nations Interim Security Force for Abyei (UNISFA) work on protection of civilians (POC). It also looks at the work that the mission is doing to adapt to these issues with communities. This report is jointly produced by the Training for Peace project at the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) and the joint Climate, Peace and Security Risk project of the Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) and NUPI. Denne rapporten kartlegger utfordringene knyttet til klima, fred og sikkerhet, og koblingene til FNs midlertidige sikkerhetsstyrke for Abyei (UNISFA) sitt arbeid med beskyttelse av sivile. Den ser også på arbeidet UNISFA gjør for å tilpasse seg disse problemstillingene sammen med lokalsamfunn. Denne rapporten er en del av prosjektet Training for Peace som ledes av NUPI, og prosjektet Climate, Peace and Security Risk (SIPRI og NUPI).
Comrade, Customer, Client, or Critic? European States’ Engagements with China’s Belt and Road Initiative
Hvorfor omfavner enkelte europeiske stater Kinas Belte- og vei-initiativ (BRI), mens andre holder det på armlengdes avstand eller aktivt motarbeider det? Land som Hellas og Ungarn har tatt imot BRI-investeringer som en politisk motvekt til Brussel, mens Tyskland og andre har forblitt skeptiske, til tross for sine økonomiske bånd til Kina. For å fange opp variasjonen i hvordan stater responderer på BRI, bygger vi på teorier om ufullstendige kontrakter og relasjonell kontrahering, som løfter frem mottakerstatenes handlingsrom i forhandlinger med en mektigere motpart. Her er det karakteren av relasjonene mellom partene som former samhandlingen, snarere enn innholdet i kontraktene. Vi foreslår fire idealtypiske relasjoner: kamerat, klient, kunde og kritiker. Hver av dem er forbundet med bestemte politiske handlingsmønstre og underliggende drivkrefter, og de gjør det mulig å vurdere hvordan BRI spiller sammen med innenrikspolitikk og med historiske og eksisterende relasjoner. Vi argumenterer for at BRI ikke nødvendigvis endrer eksisterende posisjoneringer, men snarere kan forsterke dem eller tilpasses dem, og at slike endringer avhenger av innenrikspolitiske og institusjonelle justeringer. De foreslåtte idealtypiske mønstrene hjelper oss å forstå de ulike, spesifikke forløpene som avtegner seg i de fire casene vi studerer (Hellas, Polen, Ungarn og Tyskland), og hvordan de formidles gjennom innenrikspolitikken. Videre kan de idealtypiske relasjonene som foreslås her, bidra til å vurdere BRIs politiske og økonomiske betydning, samtidig som de gir innspill til bredere debatter om mulige endringer i Kinas globale posisjon og om byggesteinene i en fremvoksende internasjonal orden.
The Political Effects of China’s Belt and Road Initiative: Context, Competition, and Infrastructure Politics
I dette artikkelen i et spesialnummer av "Global Studies Quarterly" peker forfatterne ut tre kontekstuelle dimensjoner som er særlig viktige for å forstå de politiske virkningene av Belte- og veiinitiativet (BRI). For det første bilaterale relasjoner og innenrikspolitikk: hvordan et lands historiske samkvem med Kina, og særtrekkene ved landets egen innenrikspolitikk, påvirker måten BRI blir mottatt, forhandlet om og politisert på. For det andre politikken rundt substitusjon av internasjonale goder: BRI opererer ikke i et vakuum, men i en økologi av konkurrerende leverandører av infrastruktur og beslektede internasjonale goder. Virkningene av en gitt investering avhenger av hvilke alternativer mottakerstatene har tilgang til. For det tredje symbolske og ideasjonelle kontekster. Utover de materielle sidene kan BRI fungere som en identitets- eller statusmarkør, for Kina, for mottakerstatene og for motstandere, på måter som kan få selvstendige politiske konsekvenser. Å ta disse tre kontekstuelle dimensjonene på alvor er etter forfatternes syn avgjørende for å komme forbi abstraksjon og isolert analyse, og fram til et fyldigere bilde av BRIs politiske virkninger. Bidragene i spesialnummeret undersøker alle hvordan disse kontekstuelle dimensjonene ved BRI former initiativets politiske virkninger på tvers av regioner og saksfelt. Slik søker de å bygge bro mellom overordnede framstillinger av Kinas framvekst og mer finmaskede studier av enkeltprosjekter under BRI. I denne innledningen gjennomgår forfattene først hvordan forskningen på BRI har utviklet seg, før vi går grundigere inn på de tre kontekstuelle dimensjonene og hvordan de henger sammen med bidragene i spesialnummeret.
Bodø hovedflystasjon - strategiske og taktiske perspektiver
Bodø hovedflystasjon – strategiske og taktiske perspektiver forteller historien om en av Norges viktigste militære flybaser gjennom nesten 70 år. Fra etableringen i 1953 til nedleggelsen i 2021 var Bodø hovedflystasjon en sentral del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og en viktig base for NATO i nord. Boken belyser hvordan utviklingen ved flystasjonen hang sammen med skiftende trusselbilder, forsvarsstrategier og teknologisk utvikling – fra den kalde krigen og den sovjetiske trusselen til Norges rolle i dagens NATO. Samtidig gir den et innblikk i hverdagen, menneskene og den operative virksomheten ved flybasen. Gjennom strategiske og taktiske perspektiver viser boken hvilken betydning Bodø hovedflystasjon hadde for norsk og alliert sikkerhet, og hvordan flystasjonen ble en viktig del av historien om Luftforsvaret, NATO og forsvaret av Nord-Norge. Deler av det tidligere hovedflystasjonsområdet blir gjenbrukt. Regjeringen besluttet i 2024 å beholde Bodø som beredskapsbase for allierte fly. Året etter annonserte statsministeren etableringen av et NATO-luftoperasjonssenter på flystasjonsområdet. Forsvarets base Bodø og NATOs CAOC Bodø er derfor etablert og under oppbygging.
Infrastructures in Cyber Conflict and Warfare
Infrastruktur har en grunnleggende, men ofte lite utforsket rolle i litteraturen på cyberkonflikter og krigføring. Dette kapitlet i De Gruyter Handbook of Cyber Conflict and Warfare gir en oversikt over denne litteraturen og viser at forskningen har ulike ideer om hva infrastruktur er, og hvilken rolle det spiller. Aanonsen og Gjesvik peker på tre måter infrastruktur blir forstått: Som et mål for angrep og noe som må beskyttes, som en kapasitet og kilde til makt, eller som noe som selv påvirker hvordan krigføring foregår og utvikler seg. Selv om infrastruktur har fått økt oppmerksomhet, er det fortsatt mye vi ikke vet om hvordan det former cyberdomenet og konflikt.
The Battle for Russia’s Rebirth: Interpreting Pro-War Critical Patriotism and Imperial-Nationalism on Telegram
Putin-regimet har utviklet et tvetydig forhold til russisk nasjonalisme, som har vært både en trussel og en ressurs for å opprettholde makten. Med lanseringen av «den spesielle militæroperasjonen» fikk Russlands nasjonalpatriotiske grupper økt profil som kommentatorer til, og kritikere av, krigsinnsatsen. Denne artikkelen analyserer innholdet deres på Telegram, hvis bruk har eksplodert i Russland, og kartlegger diskursene i dette fornyede og politiserte pro-krigs, imperial-nasjonalistiske nettverket. Funnene våre viser at disse kanalene har viktige fellestrekk, både i kritikken av statens politikk («kritisk patriotisme») og i formidlingen av et imperial-nasjonalistisk tankegods. Deres steile, illiberale krav legger press på Kreml om å være mindre pragmatisk og mer ideologisk konsekvent, både innenlands og utenlands. Hovedskillet mellom klyngene i nettverket gikk mellom dem som fortsatt driver alvorlig anti-regime-dissens, og dem som modererer kritikken sin for å sikre seg nye nisjer under krigsforholdene. Vi fremhever aktørenes handlingsrom i sine krigstidsposisjoner overfor regimet, tolker deres radikale pro-krigsstandpunkter, og drøfter deres samlede rolle i det russiske informasjonsmiljøet under krigen.
Sex workers, wives, soldiers, and spies: Representations of Russians in Norwegian media 1992–2023
Denne artikkelen analyserer hvordan VG har fremstilt russere (og Russland) i sin dekning siden oppløsningen av Sovjetunionen. Ved hjelp av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder undersøker artikkelen utviklingen i det tematiske landskapet og hvordan russere har blitt posisjonert i ulike diskurser over tid, med særlig fokus på to fremstillinger – russere som «stakkarslige» og russere som «farlige». Ved å konseptualisere Russland som en «signifikant annen» for Norge, drøfter artikkelen hvordan fremstillinger av russere mellom 1992 og 2023 gjenspeiler skiftende oppfatninger av asymmetriene mellom de to nabolandene.
How Equitable and Inclusive? Comparing High-Speed Railway Projects in Indonesia and Thailand
Sørøstasiatiske regjeringer kan i noen tilfeller bruke sin forhandlingsmakt når de inngår infrastrukturavtaler med eksterne finansieringskilder som Kina, men mange av disse prosjektene gir likevel verken rettferdige eller inkluderende resultater. Denne artikkelen argumenterer for at autonomi alene, selv om det er en nødvendig forutsetning, ikke er nok til å sikre en sosialt rettferdig infrastrukturutvikling. Vi viser at den kinesiske utviklingsstatsmodellen, som fortsatt styres ovenfra og ned, kombinert med vertslandenes egen tilslutning til samme utviklingstenkning, ofte skyver hensynet til medvirkning og fordelingsrettferdighet til side. Gjennom en sammenligning av høyhastighetsbanen mellom Jakarta og Bandung i Indonesia og høyhastighetsbanen mellom Bangkok og Nong Khai i Thailand finner vi at kinesiske investorers oppslutning om utviklingsstatstenkningen på den ene siden, og indonesiske og thailandske myndigheters utviklingsorienterte praksis på den andre, har gitt de samme negative følgene for lokalsamfunn: tvangsflytting, miljøforringelse og begrenset offentlig medvirkning. Vi argumenterer derfor for at oppmerksomheten bør flyttes fra statlig autonomi alene til ideene og tankesettene som ligger til grunn for resultatene av infrastrukturprosjektene, og etterlyser en tydeligere plass til rettferdighet og inkludering både i forskningen og i den politiske debatten.
Unravelling the Ps in public–private partnerships for development
Med FNs lansering av Agenda 2030 ble offentlig-private samarbeid (OPS) formalisert som et mål og et virkemiddel for å gjennomføre FNs bærekraftsmål. En etablert, politikkorientert forskningsagenda har lenge ønsket å skape mening i "jungelen" av OPS ved å identifisere kritiske suksessfaktorer og kroniske svakheter. Likevel begrenser den instrumentalistiske evalueringen av OPS denne agendaens teoretiske horisont. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
The Politics of Public–Private Partnerships and International Development – Insights from Ethiopia
Med lanseringen av Agenda 2030 ble offentlig-privat samarbeid (OPS) løftet fram som et viktig virkemiddel for å realisere FNs bærekraftsmål og for å skaffe mer bærekraftig utviklingsfinansiering i det globale sør. Denne boken utforsker OPS nedenfra, med utgangspunkt i omfattende empirisk forskning i Etiopia, for å belyse mangfoldet av praksiser, ordninger og motsetninger som OPS-agendaen muliggjør, frambringer og tilslører.