Publikasjoner
Caught in the Middle: Research Security between Open Internationalization and National and Economic Security
Innebærer forskningssikkerhet en ny tilnærming til internasjonalt kunnskapssamarbeid, og hvordan passer forskningssikkerhet inn mellom allerede etablert politikk på feltene kunnskap og sikkerhet? Med EU og Norge som eksempler, studerer vi i dette kapitlet hvordan forskningssikkerhet blir posisjonert mot tre ulike tradisjoner: (a) åpen internasjonalisering, som vektlegger fordeler av internasjonalt forskningssamarbeid: (b) nasjonal sikkerhet, som vektlegger beskyttelse mot risiko; og (c) EUs relativt nye strategi for økonomisk sikkerhet, som vektlegger konkurransekraft. Kapitler viser dessuten hvordan teknologi, digital teknologi og kinesisk aktivitet på områder som blir regnet som framvoksende og kritiske står i sentrum for de fleste diskusjoner om forskningssikkerhet i Europa.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
Parisavtalen bygger på at alle land jevnlig oppdaterer sine klimamål og viser hvordan de skal kutte utslipp. Etter den globale gjennomgangen av klimainnsatsen i 2023 skulle alle land sende inn nye klimaplaner innen februar 2025. Likevel gjorde bare 16 av 198 land dette innen fristen. Selv flere måneder senere hadde bare 64 land levert, noe som dekker rundt 30 prosent av verdens utslipp. Denne studien undersøker hvorfor så mange land utsetter arbeidet med å levere klimaplanene sine, et fenomen vi kaller «NDC-prokrastinering». Basert på 23 landstudier, rapporter og observasjoner fra klimaforhandlingene i Bonn finner vi fire hovedforklaringer. Mange land mangler penger, kapasitet eller fagkompetanse. Andre sliter med utilstrekkelige utslippsdata eller kompliserte beregninger. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter, krig og økende motstand mot klimapolitikk kan også forsinke arbeidet. I tillegg velger enkelte land å vente av strategiske eller taktiske grunner. Forsinkelsene viser at klimaplanene tas på alvor og krever omfattende arbeid. Samtidig reiser den utbredte mangelen på levering spørsmål om hvor robust det internasjonale klimasamarbeidet er. Studien peker på en grunnleggende utfordring: Hvordan kan land både lage detaljerte og realistiske planer og samtidig øke klimaambisjonene raskt nok til å møte klimakrisen?
As open as possible? Comparing Scandinavian approaches to research security
Økende geopolitisk rivalisering har utløst en rekke nasjonale og internasjonale politiske initiativer for å styrke forskningssikkerhet og redusere risikoer forbundet med internasjonalt forskningssamarbeid. Denne artikkelen gjør en komparativ analyse av Danmark, Norge og Sverige, og undersøker strukturene, prosessene og de politiske rammene som former deres respektive tilnærminger til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalisering. Selv om de skandinaviske landene deler kulturelle, språklige og politiske likheter, samt avanserte forskningskapasiteter, er strategiene for å håndtere spenningen mellom åpenhet og sikkerhet forskjellige. Ved å undersøke de politiske rammene og samspillet mellom strukturelle og prosessuelle faktorer, viser studien hvordan disse variasjonene gir forskjellige styringsresultater. Gjennom denne analysen bidrar artikkelen til å utvikle en typologi av nasjonale tilnærminger, og gir innsikt i hvordan små, åpne kunnskapsøkonomier navigerer mellom de doble imperativene om internasjonalt engasjement og strategisk beskyttelse i en tid med geopolitisk usikkerhet.
Mapping Russian interests and power repertoires in the MENA region and Ukraine
Denne rapporten undersøker de viktigste drivkreftene i Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk, med fokus på landets maktrepertoarer i to geopolitiske kontekster: i Ukraina, hvor konflikten har pågått siden 2014 og gikk inn i en ny fase i februar 2022; og i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA), hvor Russland har vært mer aktiv siden sitt militære engasjement i Syria i 2015. Rapporten er en del av prosjektet Russian Repertoires of Power in the MENA region (RUSMENA) som finansieres av Forskningsrådet.
The uneven influence of the Global Stocktake on national climate policy and the NDCs
Den globale statusgjennomgangen (the Global Stocktake - GST), som vart avslutta på COP 28 i Dubai i 2023, vert rekna som ein sentral del av Parisavtalens ambisjon, ettersom han er meint å vurdere den samla globale framdrifta, noko som skal liggje til grunn for framtidige nasjonalt fastsette bidrag (NDC-ar). Mange kommentatorar og partar sette store voner til gjennomgangen sin evne til å skru opp ambisjonsnivået i prosessen under FNs rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC). Etter toppmøtet i Dubai, som resulterte i det omfattande «Resultatet av den globale statusgjennomgangen» (avgjerd -/CMA.5) med nær 200 detaljerte avsnitt, venta somme partar at GST skulle styrke den samla innsatsen mot klimaendringar. Meir kritiske røyster gav likevel uttrykk for uro og bekymring knytt til det dei kalla «å erstatte Parisavtalen med den globale statusgjennomgangen», som innebar å gå bort frå den nasjonalt fastsette og differensierte tilnærminga som vart avtalt i 2015. Dette notatet ser nærare på GST sin innverknad på nasjonal klimapolitikk og NDC-ane.
Energy
Dette oppslagsverksbidraget til IPSA Companion to Political Science gir en kort introduksjon til energi som tema i statsvitenskapen og fungerer som en veiviser til de mest sentrale begrepene og forskningsarbeidene på feltet. Bidraget gjennomgår sentrale debatter om energisikkerhet, energifattigdom, energiomstilling og energipolitikk, samt nyere perspektiver på energirettferdighet og energidemokrati. Målet er å gi studenter, forskere og andre interesserte en oversikt over hvordan energi har blitt et viktig politisk spørsmål, og hvilke klassiske og nyere verk som har formet forskningen på området.
Nationalism, populism, and political community: Alexei Navalny’s legacy amid the crisis of liberal globalism
Denne artikkelen undersøker Aleksej Navalnyjs politiske utvikling og dens implikasjoner i en tid der illiberale krefter vinner terreng. Den vever sammen teorier om politisk fellesskap og sosiale forestillinger med ideen om at populisme og nasjonalisme forankrer de demokratiske prinsippene for politisk representasjon og folkelig suverenitet i den moderne staten.
Geo-economic Resilience: Collective Measures Against the Weaponisation of External Dependencies in the NB8 Region
Geo-økonomisk konkurranse og den tvangsmessige bruken av økonomisk statshåndverk er i ferd med å erstatte det regelbaserte systemet for liberal økonomisk utveksling. Små økonomier som NB8-statene er sårbare for denne utviklingen, inkludert den potensielle bruken av eksterne avhengigheter som pressmiddel mot dem. Dette politikknotatet foreslår tiltak for NB8-statene for å forberede seg på slike scenarioer, og foreslår kollektive politikker for å styrke den geo-økonomiske motstandskraften i regionen.
From spending to delivery: Coalition-based governance to scale Europe’s defence industry at speed
Europas forsvarsbilde går inn i en ny og avgjørende fase – ikke bare når det gjelder forsvarsutgifter, men også hvordan disse utgiftene omsettes til faktisk kapasitet. Etter år med underinvestering forplikter regjeringer seg nå til ressursnivåer som tidligere ble ansett som politisk umulige, drevet frem av Russlands trussel og endrede amerikanske prioriteringer. I dette notatet argumenterer vi for at den nåværende modellen som ligger til grunn for europeisk forsvarsprokurement, -produksjon og -innovasjon, er dårlig tilpasset et trusselbilde i rask utvikling. Europa trenger i stedet en styringsmodell bygget for hurtighet, fleksibilitet og skala.
The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.