Publikasjoner
When jihadists govern: Lessons across the Sahel cases
Femten år med internasjonalt engasjement har ikke klart å stanse fremveksten av jihadistopprør i Sahel. Forskningsprosjektet Jihadist Governance in the Sahel (JIGOV-Sahel) viser at verken statlig fravær eller opprørernes ideologiske overbevisning alene er årsaken. Staten er til stede på måter som skaper motstand, og jihadister styrer fordi de fyller funksjoner staten ikke fyller. Norske og internasjonale strategier bør bevege seg bort fra militære førstresponser og fra gjenoppbygging av den samme staten, og i retning av bistand som styrker statens legitimitet, tjenestetilbud og rettsstaten i innbyggernes dagligliv.
Uniformens paradoks
Morten S. Andersen skriver om uniformer i dette bokkapitlet fra boka "Klær - Påkledningens sosiale liv fra bronsealder til Barne-TV". Uniformer er mer enn klær og stoff - de er et uttrykk for den grunnleggende spenningen mellom individ og kollektiv. De gjør oss til en del av noe større enn oss selv, men kan også styrke vår egen identitet. Uniformen er et praktisk plagg, men også et symbol på makt, tilhørighet, og selvforståelse.
International finance institutions and the public-private partnership dilemma
De siste ti årene har ledende internasjonale finansinstitusjoner (IFI-er) brukt betydelige ressurser på å gjenopplive offentlig-private samarbeid (OPS) innen infrastruktur. Denne fornyede OPS-agendaen har søkt å lære av modellens brokete historie og den "evidensbaserte kritikken" som vokste fram i kjølvannet av den. Snarere enn å dempe entusiasmen for OPS, har denne kritikken faktisk inspirert IFI-ene til å utarbeide et stadig voksende sett med beste praksis og institusjonelle reformer, ment å hjelpe myndigheter med å unngå tidligere feil og dermed gjennomføre OPS-programmer som gir valuta for pengene i stor skala. Til tross for disse anstrengelsene har tilfanget av nye OPS-prosjekter stagnert. Ved å gjøre opp status for agendaens resultater og foreta en nærlesning av den nye OPS-veiledningen, argumenterer denne artikkelen for at dette utfallet verken er overraskende eller nødvendigvis mislykket. Ved å utvikle strenge mekanismer for å sikre valuta for pengene, og dermed legge til kompleksitet og transaksjonskostnader, hjelper den nye OPS-agendaen myndigheter med å unngå utnyttelse fra privat sektor, men på bekostning av OPS-ens attraktivitet for nettopp privat sektor. Snarere enn å innlede en ny gullalder for OPS, forskyver agendaen ganske enkelt det artikkelen kaller OPS-dilemmaet: der myndigheter må velge mellom en OPS-verden med høyt volum, men lav kvalitet, og en OPS-verden med lavt volum, men høy kvalitet.
Operationalising uncertainty: The automation of threat knowledge and situational awareness
Denne artikkelen ser nærmere på Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI), et sensornettverk som skal avdekke og varsle om cyberoperasjoner mot kritisk infrastruktur eller kritiske funksjoner i Norge. Med fokus på anomalideteksjon – søken etter tidligere ukjente trusler gjennom automatisering og maskinlæring for å oppnå bedre «situasjonsforståelse» – viser artikkelen at metoden ikke leverer på lovnaden om såkalt totalsikkerhet. Snarere skaper maskinlæring nye former for trusler og usikkerheter. Når alt utenom normal aktivitet i et nettverk blir flagget, blir alt også mistenkelig. Med maskinlæring er ikke “trussel” og “fare" lenger forutbestemte kategorier, men noe som endrer seg avhengig av hvordan situasjonen tolkes. Grensen mellom normalt og unormalt, ufarlig og truende, blir flytende. Jobben blir jakten på avvik, i stedet for søken etter konkrete eller kjente «fiender». Med bakgrunn i litteratur innen kritiske sikkerhetsstudier og STS, utfordrer artikkelen den utbredte forestillingen om at mer data og automatisering gir bedre sikkerhet. I stedet bør cybersikkerhet forstås som et kontinuerlig samspill mellom mennesker og maskiner. Avansert teknologi eliminerer ikke usikkerhet – de skaper nye måter å avdekke og håndtere, men også generere trusler på. Å forstå dette kan gi mer realistiske forventninger til hva «ny teknologi» faktisk kan oppnå, og rette oppmerksomheten mot menneskets rolle, kunnskapsproduksjon og det komplekse arbeidet som holder systemer i gang og gjør den digitale verden til noe håndfast. Å studere teknologi og automatisering handler derfor ikke bare om å forstå hvordan smartere verktøy bygges og hva de gjør, men også om hvordan og hvorfor de utvikles, hva de brukes til, og hvilken effekt det har.
Strategic Climate Balancing: What the International Community Can Do as the United States Steps Back
USAs tilbaketrekning fra internasjonale klimainstitusjoner under den andre Trump-administrasjonen er en alvorlig utfordring for den globale klimastyringen. Gitt omfanget av amerikanske utslipp og den systematiske nedbyggingen av føderal klimakapasitet, kan det internasjonale samfunnet ikke regne med en politisk kursendring i Washington. Denne policy brief-en fremmer en strategi for «klimabalansering» – en tilnærming som søker å opprettholde avkarbonisering ved å arbeide utenom den føderale amerikanske regjeringen.
Gender equality in global climate governance
Likestilling mellom kjønnene er nå formelt forankret i global klimastyring. I praksis preges imidlertid klimapolitikken av en delt agenda. Utviklede land har en tendens til å prestere bedre når det gjelder kjønnsbalansert deltakelse i klimaforhandlinger, mens utviklingsland mer konsekvent integrerer kjønnsperspektiver i sine forpliktelser under FNs rammekonvensjon om klimaendringer, de nasjonalt fastsatte bidragene (Nationally Determined Contributions - NDCs). Dette skillet drives av forskjeller i insentiver, finansieringsstrukturer og hvordan land bruker sine NDC-er. For mange utviklingsland er integreringen av kjønn i klimapolitikken nært knyttet til tilgang til internasjonal klimafinansiering, og til å demonstrere samsvar med forventningene fra givere. For utviklede land blir likestilling ofte ivaretatt gjennom nasjonale politiske rammeverk, men det er mindre synlig i internasjonale klimaforpliktelser. Resultatet er en fragmentert tilnærming der deltakelse og politikk utvikler seg hver for seg, noe som begrenser effektiviteten av kjønnsresponsiv klimahandling og reduserer mulighetene for felles læring på tvers av land.
Replacing the state
Militær makt alene er ikke tilstrekkelig til å bekjempe jihadistopprøret i nordøst-Nigeria; ISWAP består ved å fungere som en proto-stat som tilbyr rettsvesen og tjenester. Opprørerne fyller vakuumet som oppstår når staten svikter i å levere sikkerhet og infrastruktur i rurale områder. Å gjenerobre autoritet krever at opprørernes styringsstrukturer erstattes med forutsigbar statlig administrasjon. Rask gjenoppretting av tjenester og beskyttelse av sivile i frigjorte områder er avgjørende for å hindre at opprørerne vender tilbake. Reintegreringen må ta høyde for de forventningene som returnerte har fått formet gjennom erfaringen med alternativt styre. En oppdatert versjon av denne Policy Brief-en ble publisert 8. juni 2026.
The Evolution of African Armies: From Indigenous and Colonial Forces to Modern Military Forces
Denne boken undersøker hvordan afrikanske hærstyrker i post-konfliktsamfunn utvikler seg og tilpasser seg nye og fremvoksende trusler. De siste årene har flere høyt komplekse væpnede konflikter bidratt til kronisk ustabilitet og sårbarhet i en rekke afrikanske stater og regioner. Boken utforsker flere sentrale casestudier for å vurdere denne utviklingen, utplasseringen og bruken av afrikanske hærstyrker i ulike konfliktsituasjoner. Særlig undersøkes det hvordan afrikanske stater har benyttet seg av bilaterale partnerskap, deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner og militær opplæring for å styrke sikkerhets- og militærkapasiteten som et virkemiddel mot både nye og eksisterende trusler på hjemmebane. Boken stiller spørsmål ved vår tidligere og nåværende kunnskap om afrikanske hærstyrker, og argumenterer for at dagens utviklingstrekk nødvendiggjør en revurdering av etablerte forståelser – gitt de omfattende oppgavene disse styrkene settes til å løse. Mot denne bakgrunnen søker boken å utforske hvordan man kan investere i afrikanske hærstyrker på måter som bidrar positivt til utvikling og bærekraftig fred på kontinentet. Ved å samle verdifulle empiriske innsikter og kritiske perspektiver på moderne afrikanske hærstyrkers utvikling, vil denne boken være viktig lesning for internasjonale og nasjonale aktører i politikken, samt for forskere som arbeider med afrikansk politikk, konflikt, sikkerhet, fredsbevarende operasjoner, internasjonale relasjoner og bærekraftig utvikling.
Status preservation vis-à-vis hegemonic misrecognition
Hva skjer når hegemonen feilaktig tillegger sine allierte eller partnere en annen status enn den de faktisk har? Denne artikkelen argumenterer for at hegemonisk anerkjennelse er avgjørende for å stabilisere alliertes sosiale posisjon i det etablerte internasjonale hierarkiet. Når slik anerkjennelse trekkes tilbake, og særlig når det skjer i strid med den alliertes suverenitet og med de grunnleggende normene statusgruppen deler, risikerer staten som rammes både en rettslig uthuling av egen suverenitet og en statususikkerhet som utspiller seg relasjonelt: usikkerhet om hvordan den nå er posisjonert overfor hegemonen, overfor stater med tilsvarende status og overfor stater utenfor statusgruppen. Som svar på denne sammensatte trusselen mobiliserer allierte et knippe statusbevarende strategier for å bekrefte sin legitime plass og posisjon i den bestående ordenen. Med utgangspunkt i tidligere statusforskning identifiserer artikkelen fire slike strategier: statusfremvisning og signalgivning, normativ gjenbekreftelse, internasjonal posisjonering og selektiv tilpasning. Gjennom en kvalitativ analyse av to utvalgte tilfeller viser artikkelen hvordan Canada og Danmark forsøker å bevare sin suverene status uten å gi etter for hegemonisk tvang. Studien bidrar dermed til statusforskningen ved å flytte oppmerksomheten fra statusstreben til statusbevarende atferd, og ved å undersøke hva feilaktig statusanerkjennelse gjør når den kommer fra en normbrytende hegemonisk alliert framfor fra en strategisk motstander.
Statslederens nye klær
Hvorfor og hvordan har klær betydning for statslederens daglige virke? Dette kapitlet utforsker hva statslederes klær er og gjør i internasjonal politikk.