Publikasjoner
Environmental dimensions of conflict in the Lake Chad region
Denne rapporten belyser dei miljømessige dimensjonane ved konflikt i Tsjadsjø-regionen. Den undersøkjer korleis utryggleik påverkar miljøet, og korleis konfliktdynamikk vert forma av miljøfaktorar. Han er eit bidrag til eit prosjekt leia av NUPI som skal studere effektiviteten til den regionale strategien for stabilisering, motstandskraft og gjenoppbygging (RS-SRR).
The circles of security: The role of the NB8 in (Northern) European security
Russlands krig mot Ukraina har forverret Europas sikkerhetssituasjon på grunnleggende vis, men har samtidig stimulert til tettere regionalt samarbeid. Utfordringen nå er å sikre at det voksende antallet initiativer forblir målrettet, tilfører konkret verdi og styrker både EU og NATO.
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået. Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan*
Afghanistan er svært sårbart for klimaendringer og mer utsatt for ekstreme værforhold og naturkatastrofer (inkludert tørke og flom) enn det globale gjennomsnittet. Dette har blitt forverret av miljøforringelse forårsaket av langvarig konflikt, dårlig forvaltning av naturressurser og begrenset motstandsdyktig infrastruktur. Sammen med komplekse humanitære og økonomiske kriser, samt massereturer av afghanere fra Iran og Pakistan, forsterker disse faktorene befolkningens sårbarhet overfor overlappende kriser. * Dette er en oppdatert versjon av faktaarkene om Afghanistan publisert i februar 2022 og februar 2023.
Jihadism and Social Cohesion
Dette er et kapittel i boken "Routledge Handbook of Social Cohesion in Africa". Kapittelet utforsker hvordan jihadistbevegelser i Sahel både undergraver og konstruerer sosial samhørighet. Det viser hvordan opprørere utnytter svakt styresett og sosial fragmentering, samtidig som de bygger ekskluderende former for orden og autoritet.
Responding to climate change-related insecurity in the Lake Chad region
Rapporten undersøker hvilke strategier som fungerer best for å forebygge og håndtere konflikt og ustabilitet knyttet til klimaendringer. Den ser særlig på Tsjadsjøregionen og den regionale strategien for å stabilisere og gjenoppbygge områder som er rammet av Boko Haram (RS-SRR). Forfatterne av rapporten har funnet tre hull i gjennomføringen av strategien, og de kommer med åtte anbefalinger for hvordan disse kan tettes. En oppdatert versjon ble publisert 12. mai 2026.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet: et forvaltningsregime under press
Russlands angrepskrig mot Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland har vært en stor belastning for det norsk-russiske fiskeriforvaltningsregimet i Barentshavet. Til tross for sanksjonene og Russlands sterke reaksjoner, fikk man likevel på plass en avtale for 2026. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan presset på forvaltningsregimet utøver seg, og hvorfor det er viktig for Russland at samarbeidet vedlikeholdes. Det er nærliggende å tro at Russland ønsker å bevare «alliansen» med Norge i Barentshavet og hindre at EU får innpass i bestandsforvaltningen, som Russland beskylder for å prøve å ødelegge samarbeidet.
The Political Afterlife of a Nuclear Catastrophe: A View from Poland
Tsjornobyl-katastrofen i 1986 var mer enn en atomulykke. I Polen ble den et vendepunkt som avslørte myndighetenes hemmelighold, svekket tilliten til det kommunistiske regimet og bidro til å vekke et bredt sivilt engasjement. Frykten for radioaktiv forurensning gjorde hverdagslige møteplasser til arenaer for informasjonsdeling, protest og politisk bevisstgjøring. Essayet følger hvordan miljøspørsmål utviklet seg til en kraftfull mobiliserende sak som samlet mennesker på tvers av politiske og sosiale skillelinjer. Protestene mot kjernekraft og miljøødeleggelse ble også en kamp for åpenhet, ansvarlighet og større demokratisk innflytelse. Samtidig viser teksten hvordan mange av disse erfaringene senere har blitt oversett i fortellingen om overgangen til demokrati. Med krigen i Ukraina, økt oppmerksomhet om energisikkerhet og en ny europeisk kjernekraftdebatt fremstår Tsjornobyls viktigste arv fortsatt som politisk: betydningen av tillit, åpenhet og demokratisk kontroll over teknologier som kan få enorme samfunnsmessige konsekvenser. Dette essayet er skrevet som et bidrag til London Ukrainian Reviews temanummer som markerer 40-årsdagen for Tsjornobyl-katastrofen.
Una promesa dificil de cumplir ¿Es posible un renacimiento nuclear?
Kan kjernekraft virkelig få den renessansen som mange politikere og industriledere nå lover? Denne artikkelen undersøker utsiktene for en global oppskalering av kjernekraft i lys av klimakrisen, energisikkerhet og ambisiøse internasjonale mål om å tredoble kjernekraftkapasiteten innen 2050. Analysen viser at slike ambisjoner møter betydelige hindringer, blant annet høye kostnader, lange byggetider, finansieringsutfordringer, svekkede leverandørkjeder og mangel på kompetanse. Artikkelen diskuterer også potensialet og begrensningene ved små modulære reaktorer (SMR), samt Russlands dominerende rolle i dagens globale kjernekraftindustri gjennom statsselskapet Rosatom. Hovedargumentet er at et omfattende «kjernekraftcomeback» forutsetter en nærmest revolusjonerende omstilling av politikk, markeder og industri, og at kjernekraft trolig vil møte sterk konkurranse fra stadig billigere fornybar energi. Artikkelen er en invitert faglig kommentar i Vanguardia Dossier, Spanias ledende tidsskrift for internasjonale analyser og samfunnsdebatt, i et spesialnummer om kjernekraftens fremtid.