The Geopolitics of ‘Hearts and Minds’: American Public Diplomacy in the War on Terrorism
Globalisation and Diplomacy
Globalisation is shorthand for changes in space, time and the relationship between them. This paper, which will be forthcoming as a chapter in a book edited by Andrew Cooper and published by the United Nations University Press, argues that changes in deterritorialisation will not have thoroughgoing effects for diplomacy. A change in time, notably the change to zero lag-time in information flows, is, on the other hand, of key importance. So is the increase in the sheer mass and density of communication. If transcending boundaries is the essence of globalisation, then it stands to reason that state diplomats must sooner or later take cognizance of the other kinds of polities that exist within the system.
A Match made in Heaven? Strategic Convergence between China and Russia
This paper examines the strategic convergence between Russia and China. Strategic convergence is understood as the overlap of key objectives and interests with regard to long-term developments in world politics, which provides the basis for extensive tactical co-operation between two or more states. The paper focuses on the compatibility of Russia and China in terms of complementary economies, location and political outlook. The match between Russian natural resources and Chinese markets is examined in particular. The paper concludes that a closer relationship between the two countries in many ways would be of mutual advantage, but that it is far from certain that an alliance will develop.
International Engagement in Sudan after the CPA : Report on the piloting of OECD/DAC's 'Principles for Good International Engagement in Fragile Sta...
[Abstract] The report analyses the international engagement in Sudan since the Comprehensive Peace Agreement (CPA) in relation to the Principles for Good International Engagement in Fragile States and Situations, which the OECD/DAC is currently developing. The report concludes that donor coordination has been quite advanced in Sudan, with a number of innovative mechanisms tried out. Furthermore, there has been a concerted effort towards contributing to the building of the South Sudan state. This effort, however, has focused on building institutions from the top down in Juba, without a complementary emphasis on building legitimacy and the relations between state apparatus and society. Moreover, strengthening the relationship between the Government of National Unity and the Government of South Sudan has been given relatively less attention. In terms of peacebuilding, there are also challenges for international engagement. More could have been done to contribute to a short-term peace dividend, and perhaps also to support the implementation of the CPA. On the basis of the experiences of the case of Sudan, the OECD/DAC Principles are found to be very relevant for guiding international engagement.
The Power of the Draft: A Century of Changing Legitimacy of Norway’s Armed Forces
European Identity and Its Changing Others
Taking its clue from Finnish experiences with identity politics, this lecture introduces the concept of collective identity. Collective identity is about forging an acting ‘we’. It constitutes the polis, and is therefore basic to any politics. Constituting the polis is a relational act: the group in question constitutes itself by drawing up and maintaining boundaries towards other groups. Drawing on these insights, the bulk of the lecture discusses European identity in term of Europe’s relations to some of its constituting others. Pointing to the importance of not sealing itself off from its Muslim citizens and neighbours, the lecture ends with a plea for Turkish EU membership.
Norges bistand til urfolk : En realitetsorientering
Denne rapporten ser nærmere på norsk bistand til urfolk. Rapporten tar utgangspunkt i Norads statistiske database over de prosjekter som har rapportert urfolk som hovedmålgruppe i perioden 1999–2005. Databasen viser omfanget av det som rapporteres som urfolksbistand, samt fordeling på kanaler (organisasjonstyper) og geografiske områder. For å vurdere om statistikken gjenspeiler reell støtte til urfolk, har vi sett nærmere på arkivdokumentasjonen for et utvalg av disse prosjektene. Arkivutvalget er på 228 prosjekter og representerer nesten 50 % av de utbetalte midlene i hele perioden, og utgjør altså rundt 935 millioner kroner. I denne arkivgjennomgangen har vi bare funnet dokumentasjon på at 19 % av midlene i utvalget kan sies å være støtte til urfolk. Dette utvalget representerer 174 millioner kroner, mens de resterende 761 millioner kronene enten er feilkategorisert, uklart definert eller dreier seg om prosjekter der det ikke ble funnet dokumentasjon. Hvis man ser bort fra de midlene som har gått til prosjekter hvor det ikke ble funnet dokumentasjon i arkivene (tilsvarende 363 millioner), utgjør dokumentert urfolksbistand 30,5 prosent av totalen på 571 millioner kroner. Det er altså antakelig et stort misforhold mellom de tallene som oppgis for urfolksstøtte og realiteten. I kartleggingen har vi ikke benyttet strenge kriterier for hva som regnes som urfolksbistand. Det betyr at tallene som presenteres i denne rapporten, i seg selv urovekkende nok, kan sees på som et «best case scenario». I verste fall kan den virkelige tilstanden i norsk urfolksbistand være verre. På denne bakgrunnen anbefales en større gjennomgang av urfolksstøtten slik at den kan kvalitetssikres og gjenspeile politiske prioriteringer og målsetninger. Tilgang til arkivdokumentasjon er en svært omfattende og tidkrevende prosess, og dokumentasjonen er mangelfull og spredt. Det er dermed en stor utfordring å etterprøve de statistiske tallene for utviklingsstøtten. Med bakgrunn i dette anbefales det at rapporteringssystemet for urfolksbistand kvalitetssikres bedre. Rapporten peker også på at bistandsapparatet opererer med kategoriseringer av urfolk og urfolksbistand som ikke er klare nok, dette gjelder særlig begrepet «integrert urfolksstøtte».