Forsker
Jon Harald Sande Lie
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Jon Harald Sande Lie er sosialantropolog (PhD fra Universitetet i Bergen), forsker 1 og leder for i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved NUPI.
Hovedtema for forskningen hans er internasjonal bistand, global styring og statsdannelse, med fokus på utvikling og humanitær bistand i Øst-Afrika, spesielt Etiopia og Uganda, hvor han har oppholdt seg i lange perioder i forbindelse med feltarbeid og studert partnerskapsforholdet mellom aktørene på NGO-nivå og aktørene involvert i verdensbanken.
Lie er medredaktør for tidsskriftet Forum for Development Studies. Han er prosjektleder for FRIPRO-prosjektet «Developmentality and the Anthropology of Partnerhsip».
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen
2004 Cand. Polit. i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo
2000 Cand. Mag. med sosialantropologi, idehistorie, religionshistorie, filisofi, og miljø og utvikling i fagkretsen.
Arbeidserfaring
2022- Forsker 1, NUPI
2011- Seniorforsker, NUPI
2007-2011 Forsker, NUPI
2004- Stipendiat, sosialantropologisk institutt, Universitetet i Bergen
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Conclusion: Public–private relations in the wild
I dette avslutningskapittelet løfter redaktørene av boken "The Politics of Public–Private Partnerships and International Development: Insights from Ethiopia" frem funnene til bidragsyterne, og sammenhengene mellom dem. De peker også på nye spørsmål og retninger som den samlede analysen i boka åpner for. Dette kapittelet er en del av boken "The Politics of Public–Private Partnerships and International Development".
From synergy to subsidy – The cultural problem of public–private partnerships in international development
Dette kapittelet handler om kulturproblemet i offentlig-private samarbeid (OPS). Politikken for OPS i internasjonal utvikling fører sammen aktører som tenker ulikt og som har ulike måter å arbeide på, i håp om å skape synergi mellom dem. I praksis skaper møtet mellom offentlige og private aktører situasjoner der forskjellene mellom aktørene blir tydeligere, og kulturproblemet i OPS vokser. Kapittelet bygger på datainnsamling i Verdensbanken og en studie fra Etiopia av et OPS-prosjekt mellom en frivillig organisasjon og et multinasjonalt selskap. Studien viser hvordan kulturproblemet slår ut i praksis: den private aktøren trakk seg fra partnerskapet og fellesprosjektet. Det som skulle bli et synergiprosjekt, endte som offentlig finansiering av private interesser. Mer generelt viser kapittelet at OPS-agendaen krever at aktørene plasseres i bås som enten offentlige eller private, samtidig som den vil viske ut skillet mellom dem. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
Unravelling the Ps in public–private partnerships for development
Med FNs lansering av Agenda 2030 ble offentlig-private samarbeid (OPS) formalisert som et mål og et virkemiddel for å gjennomføre FNs bærekraftsmål. En etablert, politikkorientert forskningsagenda har lenge ønsket å skape mening i "jungelen" av OPS ved å identifisere kritiske suksessfaktorer og kroniske svakheter. Likevel begrenser den instrumentalistiske evalueringen av OPS denne agendaens teoretiske horisont. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
The Politics of Public–Private Partnerships and International Development – Insights from Ethiopia
Med lanseringen av Agenda 2030 ble offentlig-privat samarbeid (OPS) løftet fram som et viktig virkemiddel for å realisere FNs bærekraftsmål og for å skaffe mer bærekraftig utviklingsfinansiering i det globale sør. Denne boken utforsker OPS nedenfra, med utgangspunkt i omfattende empirisk forskning i Etiopia, for å belyse mangfoldet av praksiser, ordninger og motsetninger som OPS-agendaen muliggjør, frambringer og tilslører.
Hvordan bør utviklingspolitikken ivareta norske interesser?
NUPI har gleden av å invitere til et dypdykk i norsk utviklingspolitikk med utviklingsminister Åsmund Aukrust og sentrale norske forskere.
Norsk kompetanse for Ukrainas framtid (FRAM)
FRAM – Norsk kompetanse for Ukrainas framtid har som hovedmål å styrke kompetansen om Ukraina i norsk bistandsforvaltning, sivilsamfunn, forskning og privat sektor, som deltar i den si...