Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.
Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.
Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.
Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2023 – Seniorforsker, NUPI
2020 – Fast spaltist, Klassekampen
2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation
2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier
2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI
2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS
2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)
2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)
2017 – 2018 Forsker, NUPI
2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009 – 2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreDemonstrasjoner og terror i Russland – hvor støtt står makten?
Kronikk: Søndag 26. mars var det i 100 byer i Russland store demonstrasjoner mot korrupsjon og maktmisbruk. Protestene ble utløst av opposisjonsfiguren Aleksej Navalnyj og hans organisasjon Fondet for anti-korrupsjon. Etter angrepet på metroen i St. Petersburg vil ønske om stabilitet sannsynligvis dominere i tiden fremover.
Norge, USA og det liberale verdifellesskapet
Trumps delvis anti-liberale politikk setter flere av USAs europeiske allierte, inkludert Norge, i en kinkig posisjon. Én mulig respons er å opptre varsomt, og la de amerikanske institusjonene selv «gjøre jobben» i møte med mer illiberale initiativer fra den nye administrasjonen. Samtidig kan det tenkes at flere av Trumps posisjoner vil modereres i møte med både byråkrati og allierte. Problemet med en slik tilnærming – der Norge står på sidelinjen, og eventuelt tar ad hoc beslutninger om å kritisere - er at det ikke tar utfordringene som de liberale verdiene og institusjonene står overfor seriøst nok. Problemet for verdifellesskapet er tross alt ikke bare Trump, men en internasjonal dreining mot det illiberale i både innenriks- og utenrikspolitikken til land som vi har antatt har vært en del av det samme fellesskapet. Hvor langt er Norge villig til å gå for å forsvare de verdiene som vi definerer oss gjennom utad?
80-årsjubilant i ny drakt
Tidsskriftet Internasjonal Politikk (IP) er 80 år. I sentrum for det nye nummeret står USA, akkurat slik det gjorde for det første tidsskriftet i 1937.
Å hoppe etter Refleks: Brendes Veivalg
I dette bidraget vil jeg løfte stortingsmeldingen "Veivalg for utenriks- og sikkerhetspolitikken" frem i diskusjonen rundt Brendes arv, og i) se "Veivalg" i lys av Jonas Gahr Støres "Refleks", og ii) moderere kritikken om at det ikke ble foretatt noen veivalg i stortingsmeldingen. Jeg vil særlig trekke frem satsningen på sårbare stater, som både i meldingen og i statsbudsjettet for 2018 er viet stor plass.
Hvem utgjør en terrorist?
Etter 11. september har stadig flere ikke-statlige grupper fått merkelappen terrorister. I Myanmar ser vi hvor mye vold det begrepet kan legitimere.
Revolusjonsåret 1917 minutt for minutt
Bokanmeldelse: I en bokhøst med flere utgivelser om revolusjonene i 1917 bidrar Per Egil Hegges bok med mange detaljer, men med lite nytt, skriver Minda Holm.
Russlands nye maktposisjon
Russland forsøker å markere seg i Midtøsten – også utenfor Syria. Kong Salmans første besøk til Moskva bekrefter hvor vellykket den russiske strategien er.
Ytre Høyre, Foren Eder!
Ytre høyre forfekter nasjonalstaten, men er stadig mer internasjonale. Båndene er særlig sterke mellom bevegelser i USA og Russland.
Legitimering gjennom (selektiv) felles fortid: russisk bruk av historie i Ukraina-konflikten
How has Russia used history to justify its actions in the conflict in Ukraine? Through an analysis of official statements of the Ministry of Foreign Affairs, as well as speeches and remarks by Putin, this article argues that history has played an important but varying role in official rhetoric. With Crimea, the emphasis was on the ‘sanctity’ of the territory for Russian Orthodox identity, drawing on history dating back to the baptism of Prince Vladimir in 10th century AC. The shared past of the two states has not been as central in official Russian policy justification regarding Ukraine outside Crimea: the ‘brotherhood’ of the two nations has been noted repeatedly, but usually secondary to arguments pertaining to economic and political interests. The two world wars have been used as a cautionary tale, with Russia effectively seeking to delegitimize the new Ukrainian government by evoking carefully selected elements of its past. Finally, the author looks at the use of international precedence as a form of justification, turning the history of Western – US in particular – actions back on Russia’s critics. The official usage of history is placed within broader strategies of legitimation, as it is not enough to study propaganda and manipulation strategies as part of information warfare to explain how the Kremlin achieves support for its policies. The ‘thick’ historical narratives of Crimea play on elements linked to issues of national identity, making it difficult to dispute using the type of counter-propaganda and rebuttal of disinformation proposed by some.
Statsmaktens instrumenter: Historie og teori (ISPO)
ISPO Workshop-serien vil utvikle innovative og analytiske verktøy og vokabular for å hjelpe med å forstå den nåværende utviklingen i global politikk. ...