Protecting Civilians against Sexual and Gender-Based Violence in Eastern Chad
Chad has consistently ranked near the bottom of the Human Development Index. Over the past decade it has experienced the effects of domestic disputes, political instability and growing rebel activity, spillover from the Darfur crisis and the proxy war between government of Sudan and Chad, and widespread violence in the northern Central African Republic (CAR). The consequences have included an influx of refugees from Darfur and CAR seeking protection in neighbouring Chad and an increase in the number of internally displaced persons (IDPs). Although fighting has diminished in recent years, the high number of refugees and IDPs as well as banditry groups and the proliferation of arms continue to pose great security risks. This report focuses on the protection of civilians, especially in terms of sexual and gender-based violence (SGBV), the Chadian police/gendarme force Détachment Intégré de Securité (DIS), the potential for early recovery and the prospects of protection provided by the government of Chad after the withdrawal of MINURCAT. Dealing with SGBV involves improving security and is an important element in the humanitarian imperative to protect civilians under the auspices of international humanitarian law and international human rights. In June 2008, the United Nation Security Council (UNSC) unanimously adopted Resolution 1820. The resolution aims at ending sexual violence in conflict, and states: ‘rape and other forms of sexual violence can constitute war crimes, crimes against humanity or a constitutive act with respect to genocide’. It is the result of a much broader agenda to mainstream gender perspectives at all levels of the UN peacekeeping and peacebuilding operations and peace negations since the adoption of UNSC Resolution 1325 (2000) on Women, Peace and Security, of which resolution 1820 is a strengthened prolongation.
“Nobody Gets Justice Here!”: Addressing Sexual and Gender-Based Violence and the Rule of Law in Liberia
Seksualisert vold i Kongo
(Available in Norwegian only): Artikkelen inneholder ulike måter å forstå motivene til soldater og militsgrupper i Den demokratiske republikken Kongo for hvorfor de begår seksuelle overgrep mot sivilbefolkningen i en konflikt som har pågått siden 1996. Diskusjonen deles opp i tre overlappende nivåer bestående av individ-, gruppe- og makronivå. Fotsoldater i Kongo lever ofte på eksistensminimum og bruker sivile som overlevelsesgrunnlag. Kvinner er en økonomisk ressurs samt en rikdom for mannen. Kvinner blir derfor kidnappet og brukt til husarbeid og som sexslaver. I tillegg har regjeringssoldater begrunnet seksuelle overgrep og drap på sivile kvinner som et resultat av sinne og frustrasjon overfor overordnede og sine koner. Frustrasjonen bør forstås i lys av den lave levestandarden til soldatene og deres familie og behandlingen de får av sine overordnede. Kampen om områder og naturressurser i Ãst-Kongo, kombinert med manglende sosial og politisk tilknytning til lokalbefolkning, kan også være en faktor som påvirker soldaters motiver for å plyndre og seksuelt torturere sivile for å tvinge mennesker på flukt. Konflikten har i stor grad handlet om å bryte ned samfunn gjennom terrormidler som seksualisert vold, slik at nye territorier blir vunnet. På et makronivå har det å begå menneskerettighetsforbrytelser og dermed være en sikkerhetstrussel åpnet opp for at militsgrupper får tilgang til forhandlingsbordet.
A Childhood Lost? The Challenges of Successful Disarmament, Demobilisation and Reintegration of Child Soldiers: The Case of West Africa
[Abstract] After a conflict ends, there is a need to disarm, demobilise and reintegrate child soldiers into society. This report examines the challenges of achieving successful disarmament, demobilisation and reintegration (DDR) of child soldiers, with reference to DDR processes in West Africa, and suggests how such problems can be overcome. The challenges posed by the DDR of child soldiers in West Africa are vast and complex. The disarmament and demobilisation phase involves a dilemma between the need to include as many child soldiers as possible in the DDR process (many whom do not carry weapons), with an often- conflicting need to collect as many weapons as possible. In the reintegration phase of DDR come the challenges of rehabilitating former child soldiers, both physically and psychologically; the difficulties of reuniting child soldiers with their families; and the difficulties of creating viable opportunities for demobilised child soldiers in a post-conflict society. It is argued that DDR can succeed only if it addresses the needs of all child soldiers, including those who circumvent the official process, child soldiers who demobilise as adults, and girl soldiers. Moreover, DDR has to address the broader regional implications of conflict; it should take local circumstances into consideration; be carried out within the context of wider post-conflict reconstruction and peace-building; and must address the needs of the entire community into which the former child soldier is to be reintegrated.
Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?
Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.
Family-controlled Child Labor in Sub-Saharan Africa - A Survey of Research
The paper presents and analyzes recent research into child labor problems in Africa, mainly made by economists and social anthropologists. It focuses on the labor performed in African households and controlled by the family.