Forsker
Hans Jørgen Gåsemyr
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Hans Jørgen Gåsemyr (PhD) er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Gåsemyr sin bakgrunn spenner om samfunnsvitenskap, kinesisk språk og områdestudier fra norske og kinesiske universitet. MA og PhD gradene hans er i statsvitenskap. Gåsemyr har tidligere arbeidet for FN i Beijing og han har erfaring fra norsk media og kringkasting.
Han forsker på kinesisk nasjonal og internasjonal politikk, med vekt på organisasjoner og betingelser for politisk, økonomisk og teknologi- og kunnskapsrelatert samhandling mellom stater og samfunnsaktører.
Gåsemyrs prosjekt- og publiseringsaktivitet er beskrevet i CV, under relevante faner på websiden og i CRISTIN-portalen.
Gåsemyrs pågående og nylig avsluttede prosjekt inkluderer: China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI), Network for Research on Knowledge Relations (KNOWREL), Consequences of Investments for National Security (COINS), China and the UN Sustainable Development Goals, China and Multilateral Development Banks, and Norway-China Symposium for Research within the Social Sciences, Humanities and Law (NOKINSYMP).
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreCaught in the Middle: Research Security between Open Internationalization and National and Economic Security
Innebærer forskningssikkerhet en ny tilnærming til internasjonalt kunnskapssamarbeid, og hvordan passer forskningssikkerhet inn mellom allerede etablert politikk på feltene kunnskap og sikkerhet? Med EU og Norge som eksempler, studerer vi i dette kapitlet hvordan forskningssikkerhet blir posisjonert mot tre ulike tradisjoner: (a) åpen internasjonalisering, som vektlegger fordeler av internasjonalt forskningssamarbeid: (b) nasjonal sikkerhet, som vektlegger beskyttelse mot risiko; og (c) EUs relativt nye strategi for økonomisk sikkerhet, som vektlegger konkurransekraft. Kapitler viser dessuten hvordan teknologi, digital teknologi og kinesisk aktivitet på områder som blir regnet som framvoksende og kritiske står i sentrum for de fleste diskusjoner om forskningssikkerhet i Europa.
China’s Multilateral aid engagement: From initial to basic and active participation
Kina styrker sitt multilaterale bistandsengasjement, blant annet gjennom å styrke sine bidrag og posisjoneringer i FNs utviklingssystem, fremme nye forslag og initiativ, og ved å etablere nye internasjonale organisasjoner. Med blikk mot kinesisk politikkutvikling og ny institusjonell teori, studerer kapitlet den multilaterale siden av kinesisk utviklingsbistand, og diskuterer hvordan og hvorfor engasjementet har utviklet seg siden 19070-tallet og fram til i dag. Kapitlet viser et sammensatt bilde, hvor Kina engasjerer seg stadig mer, samtidig som landet navigerer mellom å profilere seg som en framvoksende supermakt og holde på sin identitet som et utviklingsland.
As open as possible? Comparing Scandinavian approaches to research security
Økende geopolitisk rivalisering har utløst en rekke nasjonale og internasjonale politiske initiativer for å styrke forskningssikkerhet og redusere risikoer forbundet med internasjonalt forskningssamarbeid. Denne artikkelen gjør en komparativ analyse av Danmark, Norge og Sverige, og undersøker strukturene, prosessene og de politiske rammene som former deres respektive tilnærminger til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalisering. Selv om de skandinaviske landene deler kulturelle, språklige og politiske likheter, samt avanserte forskningskapasiteter, er strategiene for å håndtere spenningen mellom åpenhet og sikkerhet forskjellige. Ved å undersøke de politiske rammene og samspillet mellom strukturelle og prosessuelle faktorer, viser studien hvordan disse variasjonene gir forskjellige styringsresultater. Gjennom denne analysen bidrar artikkelen til å utvikle en typologi av nasjonale tilnærminger, og gir innsikt i hvordan små, åpne kunnskapsøkonomier navigerer mellom de doble imperativene om internasjonalt engasjement og strategisk beskyttelse i en tid med geopolitisk usikkerhet.
Kinesisk bistand og utviklingssystemet
Hvordan og hvorfor investerer Kina i utviklingsbistand? Er kinesisk bistand veldig spesiell? Hvordan opptrer Kina innenfor det internasjonale systemet og med hvilken effekt? For å få svar, bli med på boklansering og diskusjon.
Regional organizations, global governance and the EU
USA trekker seg stadig bort fra institusjoner landet selv har spilt en sentral rolle i å etablere, og nylige kriser som Covid-19-pandemien, krigen mellom Russland og Ukraina, og konflikten i Gaza har åpnet for grunnleggende spørsmål om den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og global styring. Denne rapporten belyser rollen til regionale organisasjoner som en sentral del av global styring. Den byr på grundige analyser av den historiske utviklingen og dagens virkemåte til sentrale regionale organisasjoner, og diskuterer deres rolle i å fremme multilaterale beslutningsprosesser.
Foreign Investment and National Security Concerns: The Case of China
Utenlandske investeringer har spilt en avgjørende rolle for Kinas økonomiske vekst de siste tiårene, men av ulike grunner og med ulik intensitet. I dette kapittelet studerer vi inngående utenlandske direkteinvesteringer (FDI) til Kina og utfører tre oppgaver. En, vi gir en oversikt over direkteinvesteringene som er gått til Kina siden reformene og internasjonaliseringen av den kinesiske økonomien skjøt fart på slutten av 1970-tallet. To, vi vurderer FDI med vekt på sektoral distribusjon, hvor investeringene kommer fra, og hvilke sektorer som har vært mest populære blant ulike investorer. Tre, vi diskuterer kinesisk FDI-politikk og reguleringer med vekt på motivasjoner. Vi forsøker å forklare hvorfor politikken har endret seg betydelig, samtidig som kinesiske myndigheter er forblitt relativt restriktive med tanke på hvilke sektorer og typer investeringer som har, og stadig er, åpne for utenlandske investeringer.
Utenlandske investeringer og nasjonal sikkerhet
Hvordan påvirker nye investeringsstrømmer fra land som Kina og Russland verdenspolitikken? Det kan du finne ut på boklansering på NUPI 26. februar.
Russlands krig mot Ukraina tre år etter: Status, stormaktsinteresser, forhandling og gjenoppbygning
Russlands krig i Ukraina har vart i 3 år. Hva er status nå?