Researcher
Øyvind Svendsen
Contactinfo and files
Summary
Øyvind Svendsen is Senior Research Fellow in the Research group on global order and diplomacy at NUPI. The core themes in his research are foreign policy, diplomacy, and security and defence policy. Svendsen primarily studies these questions in a European context. His PhD is from the Department of Political Science at the University of Copenhagen (2020).
Øyvind is Editor of the journal Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Recent publications:
Theorizing Public Performances for International Negotiations. International Studies Quarterly 66(3): 1-12 (2022).
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond. Cham: Palgrave Macmillan (2022).
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic. European Foreign Affairs Review 26(SI): 15-29 (2021).
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit. Review of International Studies 46(1): 3-19 (2020).
Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Internasjonal Politikk 77(4): 378-387 (2019). (med Pernille Rieker)
Differentiated (Dis)integration in Practice: The Diplomacy of Brexit and the Low Politics of High Politics. Journal of Common Market Studies 57(6): 1419-1430 (2019). (med Rebecca Adler Nissen)
Brexit and the Future of European Defence: Towards a Practice Approach to Differentiated Defence Integration. Journal of European Integration 41(8): 993-1007 (2019).
Expertise
Education
2020 PhD, Department of Political Science, University of Copenhagen
2015 MSc International Relations Theory, London School of Economics
2014 BA International Studies and History, Lillehammer University College
Work Experience
2021- Senior Research Fellow, NUPI
2016-2020 Ph.d. candidate, University of Copenhagen
2015-2016 Lecturer, Lillehammer University College
2010-2011 Grenadier, the Royal Norwegian Air Force
Aktivitet
Filter
Clear all filtersEUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
The Board
Research group for Global Order and Diplomacy
Research group for Global Order and Diplomacy
More alignment in Nordic states’ security and defence policies
The Security and Defence Aspect of Brexit: Altering the Third Country Balance?
What room is there for inclusion of third countries in EU security and defence initiatives and how does Brexit alter the politics of such inclusion? This chapter turns to the emergent power politics of third country participation in EU security and defence and makes a comparison between past EU practices toward Norway and the emerging question of the UK’s future status as a third country. It argues that whereas the EU internally heads forward on security and defence, how it deals with like-minded third country partners will be characterized by a continuation of the existing modus operandi, or muddling through. The argument is made with a specific focus on (1) the domestic level of politicization and (2) EU affordances.
Britain and Norway: Partnership in a changing world
Which areas of cooperation are being prioritised as the UK leaves the European Union, and how can the relationship be expected to develop in the coming years?
FOKUS: 25 år med EØS
Special edition of Internasjonal Politikk with focus on the 25 year anniversary of the EEA agreement.
Norwegians adapting to a changing world
The world as we have come to know it is changing. Some of the core principles of the rules-based liberal international order are being challenged. The established truths and practices that we have based our foreign policies on are put into question. How do Norwegians respond to these changes? What are their views of Norwegian foreign policy? Just before the Corona crisis hit Norway, NUPI conducted an opinion poll in the Norwegian population asking about foreign and security policy. The answers we got tell the story of a people adapting reluctantly to international change.Read the full report here.
Common Fears, Common Opportunities? Czechia and Norway in the changing international context
With long-dominant structures in flux, European states – and perhaps smaller ones in particular – are now forced to rethink their foreign policy approaches and practices. This policy briefs outlines how one small Northern European state, Norway, and one Central European state, Czechia, assess and respond to a changing international political context. While located in different geopolitical settings, and with different histories, political systems and resources at their disposal, Norway and Czechia operate under many of the same international framework conditions. How are Norwegian and Czech officials and policy makers evaluating contemporary developments? What do they identify as the key fears to which they must respond? Which partners and institutional structures have they traditionally relied on – and what indications of change (if any) can we now observe? We find that Norway and Czechia face many common fears – from concerns about the international order and their global sense of place, to challenges to key institutions such as NATO and the EU, and concerning specific issues such as climate change, energy security, territorial security, and how to best respond to migration. We argue that these common fears could provide a springboard to greater cooperation that can diversify Czechia and Norway’s support networks and entrench a greater sense of international belonging for both countries.