Researcher
Øyvind Svendsen
Contactinfo and files
Summary
Øyvind Svendsen is Senior Research Fellow and Head of the Research group on global order and diplomacy at NUPI. The core themes in his research are foreign policy, diplomacy, and security and defence policy. Svendsen primarily studies these questions in a European context. His PhD is from the Department of Political Science at the University of Copenhagen (2020).
Øyvind is Editor of the journal Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Recent publications:
Theorizing Public Performances for International Negotiations. International Studies Quarterly 66(3): 1-12 (2022).
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond. Cham: Palgrave Macmillan (2022).
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic. European Foreign Affairs Review 26(SI): 15-29 (2021).
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit. Review of International Studies 46(1): 3-19 (2020).
Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Internasjonal Politikk 77(4): 378-387 (2019). (med Pernille Rieker)
Differentiated (Dis)integration in Practice: The Diplomacy of Brexit and the Low Politics of High Politics. Journal of Common Market Studies 57(6): 1419-1430 (2019). (med Rebecca Adler Nissen)
Brexit and the Future of European Defence: Towards a Practice Approach to Differentiated Defence Integration. Journal of European Integration 41(8): 993-1007 (2019).
Expertise
Education
2020 PhD, Department of Political Science, University of Copenhagen
2015 MSc International Relations Theory, London School of Economics
2014 BA International Studies and History, Lillehammer University College
Work Experience
2021- Senior Research Fellow, NUPI
2016-2020 Ph.d. candidate, University of Copenhagen
2015-2016 Lecturer, Lillehammer University College
2010-2011 Grenadier, the Royal Norwegian Air Force
Aktivitet
Filter
Clear all filters
New frontiers of diplomacy: Building relationships with uncomfortable actors in a changing world
What constitutes effective and reliable diplomacy in today's world?
Sixty years of Nordic International Relations
In this contribution, the editors introduce the 60th anniversary Special Issue of Cooperation and Conflict . Emerging during the early Cold War, Cooperation and Conflict has over the years come to provide a forum for broad and pluralist theorizing within the discipline of International Relations (IR). The contributions in this Special Issue reflect on these intellectual trajectories, tracing how Nordic scholarship has simultaneously shaped and been shaped by global theoretical debates, underscoring the journal’s role as a pluralist and reflexive site of inquiry. At the same time, togther, shey showcase the breadth and scope of Nordic IR today, as well as changing notions of Nordic cooperation and the meaning of ‘Nordic’.
Norwegian Russia policy in times of war: Hidden but unavoidable dilemmas
This chapter is a part of the book 'Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk'. The book is in Norwegian only.
Fellesskap i fare
Norge og Europa i en ny verdensorden. Hvordan skal det gå med Europa når måten verden virker på endrer seg totalt? De siste årene har europeiske politikere hatt hendene fulle med å samle støtte til Ukrainas krig mot Russland. I mellomtiden går stormaktene rundt oss bort fra samarbeid, og mot rivalisering og konkurranse. For EU er det heller ikke mye hjelp å hente fra Donald Trumps USA. Den liberale orden som har bidratt til dyp fred i Europa forvitrer for hver dag som går, også støttet av reaksjonære krefter innad. Alt dette fører til at Europa og EU nå konsentrerer seg mest om ett politisk spørsmål: sikkerhet. Men kan EU bli en fullstendig sikkerhetsorientert union og samtidig forsvare sine grunnleggende verdier – demokrati, menneskeverd og frihet? Hvordan kan disse verdiene stå seg i møte med all verdens sikkerhetsutfordringer? Og hvordan kan Norge som et europeisk land utenfor EU manøvrere i den nye verden som vokser frem? Øyvind Svendsen, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), skildrer noen av vår tids største utfordringer på en lett og konsis måte.
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025
Verden er i rask endring og de siste månedenes nyhetsbilde har vært særlig preget av frykt, usikkerhet og konflikt. Russlands angrepskrig mot Ukraina føres fremdeles med stor styrke og Norge har i 2025 økt støtten til Ukraina betraktelig. Israels krig mot Hamas fortsetter og fikk våren 2025 en ny dimensjon da landet også angrep Iran. Norge har overfor Israel vært et av de mest åpent kritiske landene i Europa. Gjennom vinteren har Norges viktigste allierte, USA, sådd stor tvil og skapt usikkerhet knyttet til samholdet i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. I tillegg har Donald Trump satt i gang et handelspolitisk tollkappløp som stadig er en kime til bekymring i Norge, Europa, og verden ellers. Mot dette bakteppet, og gitt at det gjennomføres stortingsvalg den 8. september i år, er det igjen tid for å ta tempen på de utenrikspolitiske holdningene i Norge. Derfor har NUPI gjennomført en opinionsundersøkelse der befolkningen har fått ta stilling til en rekke saker som preger internasjonal politikk. Vi kalte rapporten fra 2024 for «status-quo folket i en internasjonal brytningstid» fordi tross de store endringene i verdenspolitikken, var det lite endring å spore i den norske befolkningens utenrikspolitiske holdninger. Det inntrykket står seg også i denne rapporten, men med ett stort unntak: det er en betydelig endring i nordmenns holdning til samarbeidet med USA. Før valget i 2021 og sist i 2024-undersøkelsen mente opp mot halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide mer med USA mens omtrent en fjerdedel ønsket at Norge burde samarbeide mindre med USA. Dette forholdet har nå blitt snudd på hodet: kun 25 % ønsker mer samarbeid med USA, mens 42 % av befolkningen mener at Norge burde samarbeide mindre med USA. Den endrede holdningen til samarbeid med USA ser vi også spor av i andre deler av materialet, befolkningen virker generelt mer skeptisk til å følge USA-ledet politikk. I denne undersøkelsen har vi også inkludert to nye spørsmål for å måle om det er et stemningsskifte på gang i velgernes syn på utenrikspolitikken. I podkaster og på voksende alternative plattformer har det blitt hevdet at den såkalte konsensusen i norsk utenrikspolitikk står for fall fordi befolkningen er i utakt med myndighetene. Våre funn indikerer ikke noe slik stemningsskifte. De politiske skillelinjene i nordmenns syn på utenrikspolitikken er kjente, og det er ingen indikasjoner på grunnleggende konflikt eller mistillit knyttet til Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. De holdningene og holdningsendringene vi ser er som forventet ut fra tidligere NUPI-undersøkelser og opinionsundersøkelser ellers.
Ukraine’s secret weapon: Civil society at war
Come Back Alive and other volunteer organisations is an underappreciated, but important factor in Ukraine's fight against Russia. They are a vital...