Revolusjonsåret 1917 minutt for minutt
Book review, available in Norwegian only: I en bokhøst med flere utgivelser om revolusjonene i 1917 bidrar Per Egil Hegges bok med mange detaljer, men med lite nytt, skriver Minda Holm.
Ytre Høyre, Foren Eder!
Ytre høyre forfekter nasjonalstaten, men er stadig mer internasjonale. Båndene er særlig sterke mellom bevegelser i USA og Russland.
EU gas supply security – the power of the importer
The chapter examines how the European Union can exert its market and regulatory power in its relations with key external energy suppliers. The focus is on the EU instrument toolbox and how various policy instruments have been used in relations with the main suppliers of gas to the Union. Due to the centrality of Russia and Norway to the EU’s gas supply and their different ways of relating to the Union in formal and regulatory terms, the chapter focuses on the impact EU market and regulatory power has had on the operations of these two actors. The chapter also presents some general conclusions on the effectiveness of the EU’s use of various policy instruments in relations with external suppliers of energy.
Horseshoe and Catwalk: Power, Complexity and Consensus-making in the United Nations Security Council
This volume assembles in one place the work of scholars who are making key contributions to a new approach to the United Nations, and to global organizations and international politics more generally. Anthropology has in recent years taken on global organizations as a legitimate source of its subject matter. The research that is being done in this field gives a human face to these world-reforming institutions. Palaces of Hope demonstrates that these institutions are not monolithic or uniform, even though loosely connected by a common organizational network. They vary above all in their powers and forms of public engagement. Yet there are common threads that run through the studies included here: the actions of global institutions in practice, everyday forms of hope and their frustration, and the will to improve confronted with the realities of nationalism, neoliberalism, and the structures of international power.
Adaptation for autonomy? Candidates for EU membership and the CFSP
This paper looks at the specific situation of those European states currently candidates for accession to the European Union. These countries are expected to align their domestic laws and policies with the EU “acquis” to fulfil the admission criteria. Foreign policy is no exception. Indeed, the EU Common Foreign and Security Policy has become an increasingly significant part of the accession conditionality since the countries from south-east Europe embarked on the membership course. Arguably, the obligation to adapt to EU norms in the area of CFSP is stronger for candidates than for existing members of the EU. As a result, candidates might eventually enjoy more foreign policy autonomy once inside the EU than they did before accession. There is a risk that this discrepancy between the requirements of pre-accession adaptation and the relative post-accession autonomy may have a negative impact on integration in the field of foreign policy.
Statsbygging, sårbare stater og internasjonal krisehandtering
(Available in Norwegian only): Dette kapitlet går gjennom og skisserer de viktigste utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor i forsøk på krisehandtering i fattige og sårbare stater. Dette betyr at den type krisehandtering som dette kapitelet er opptatt av er knyttet til internasjonale operasjoner i land hvor statsmakt er svært svekket og omstridt. Dette er land som befinner seg i en langvarig politisk, sosial og økonomisk krise. Slike land er ikke kun fattige, men også i tilstand av stor politisk og sosial sårbarhet preget av en eller flere politiske konflikter som har en voldelig karakter. Dettte innebærer at kapitlet vil først diskutere hva det innebærer å være en sårbar stat. Deretter vil ulike konseptuelle posisjoner innenfor debatten om statsbygging, internasjonale intervensjoner og krisehandtering presentert. Dette vil også gi leseren et kort riss av hovedtrekkene i debatten mellom posisjoner som grunnleggende er positive til dagens regime av internasjonale liberale intervensjoner og de som stiller kritiske spørsmål ved selve fundamentet for dette regimet. Kapitlet skisserer deretter utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor gjennom empiriske eksempler fra internasjonale intervensjoner og krisehandtering som på ulike måter griper inn i eller påvirkes av statsbyggingsprosjekter og prosesser.
Den globale flyktningkrisen - de synlige og de usynlige
(Available in Norwegian only): Den europeiske delen av den globale flyktningkirsen har skapt et nyy geografisk hierarki av synlige og unsynlige flyktninger. De synlige er de som kommer til Europa eller har en mulighet til det. De usynlige er de som ikke har denne muligheten. Dette hierarkiet har store implikasjoner både med tanke på hvilke dimensjoner av den globale flyktningkirsen som synes og hvilke som forblir unsynlige, men også for hvilke typer av politikk som benyttes og hvilke prioriteringer som gjøres
The BRICS: The Last Line of Defence for Globalisation?
In the West, the rise of nationalist populism reached a tipping point in 2016 when it generated both the United Kingdom vote for Brexit and the election of Donald Trump as President in the United States of America. In contrast, the BRICS have over this same period invested in strengthening their commitment to the United Nations, global governance and economic globalisation. Although their primary focus has been on inter-BRICS financial, trade and economic cooperation, they opted to focus their 2017 annual Summit on developing strategies to defend global governance, economic globalisation, free trade and collective climate action. How did we get to the point where it seems to be up to the BRICS to play an important role in rescuing globalisation?