The battle for Azerbaijan : Azeri Perspectives on the Observation of the 2005 Parliamentary Elections and the Post-Election Period
This report seeks to highlight the role of international observer missions of the 9 November 2005 parliamentary election in Azerbaijan. It also presents in-depth assessments of the pre- and post-election situation in the country. The six articles that are presented in the volume have been produced by leading scholars or development practitioners in Azerbaijan. The report forms part of the ‘Network for Election Observation and Exchange’. This is project that is supported by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.
Observing or participating in regime change? Kyrgyz perspectives on the role of international election observation missions in 2005
This report offers an in-dept analysis of the role of international election observation missions in during the political upheavals in Kyrgyzstan in 2005. It presents the work of three leading, young academics from Kyrgyzstan. The report forms part of the ‘NUPI Network for Election Observation and Exchange’. This is project that is supported by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. The starting point for the assessments presented here is the realisation that international election observer missions played a central part in the events that eventually lead to the toppling of President Askar Akaev’s administration in march 2005. Kyrgyzstan is also a case that highlights the immense challenges that face election observation missions in non consolidated democracies of the former Soviet Union. Many of these countries, Kyrgyzstan included, have developed traditions of deep-seated and sophisticated manipulation of election procedures. Given these preconditions, the three articles aim to assess from differing perspectives how election observation was conducted in the country in 2005.
French foreign policy and the limits of Europeanisation : The changing French position on EU enlargement
This article focuses on the changing French position on EU enlargement. The aim of the analysis is to study the interplay between the foreign policy of the EU and the foreign policy of France, but also between the official French foreign policy and the French public opinion. Most of the literature on EU enlargement underestimates the importance of public opinion. This article is therefore an attempt to present a more comprehensive understanding of the changing French position on enlargement by combining a top down with a bottom up approach. By doing this the analysis do not consider whether enlargement is good or bad, but rather how a member state’s position on this issue may change both through a process of Europeanisation and as a result of changes in domestic public opinion.
The Congo war and the prospects of state formation : Rwanda and Uganda compared
This paper analyses the effect of the Congo war on state power in Rwanda and Uganda. Drawing on theories of European state formation, it asks whether the Congo war has led to a strengthening of the state in the two countries. It is argued that this has not been the case. Neither the Rwandan nor the Ugandan state has been strengthened as a result of the war. I argue that this must be explained by changes in the state system, which have altered the links between war and state formation. The «war makes states» connection presupposes a positive relationship between regime maintenance and state formation. In contemporary Africa, there is no link. On the one hand, state survival is guaranteed anyway, no matter how weak the state is. On the other hand, regime survival does not depend on mobilisation of resources through taxation, since resources are available from elsewhere (aid, crime, plunder, globalisation, warlord politics).
UN Reform and Collective Security : An Overview of Post-Cold War Initiatives and Proposals
«Challenges to Collective Security» Working Papers from NUPI’s UN Programme
Transition Management
«Challenges to Collective Security» Working Papers from NUPI’s UN Programme: The emerging consensus on the need to establish more effective United Nations mechanisms for managing the transition from conflict to peace, and on the importance of addressing the nexus between development and security, is not sufficiently reflected in the organisational structure or logic of UN operations. This report argues that tailored policy responses should be introduced or strengthened at the institutional, intergovernmental and regional levels, to deal effectively with the challenges of peacekeeping, peace-building and transition management. The debate about the need for more improved transition management and better coordination mirrors the larger debate about the role of the organisation and UN system integration.
EUs forslag til nytt tjenestedirektiv : Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge
Norsk petro-power og terrorisme: Brennbart og brukbart redskap i norsk sikkerhetspolitikk?
Rapporten analyserer følgende sikkerhetspolitiske utfordringer: 1) Norges sikkerhetspolitiske marginalisering utenfor EU og innenfor et fragmentert NATO. 2) Olje- og gassproduksjon og leveransene til Europa er en viktig enkeltstående faktor som kan gjøre Norge mer sikkerhetspolitisk relevant. Av potensielle terrormål skiller olje- og gassinstallasjoner seg ut fordi anslag ikke kun vil skade Norge, men også kan skade kjøperland. 3) På den ene siden er bekjempelse av terror og sabotasje en sikkerhetsutfordring for Norge, og på den andre siden en mulighet til å påvirke EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og revitalisere NATO.
EU Security Policy: Contrasting Rationalism and Social Constructivism
There are two very different stories that can be told about EU security policy during 2003. On the one hand, some argue that the deep division among important EU countries in relation to the Iraq war is a final confirmation of the absence of an EU security policy. On the other hand, some argue that the last year has been a year of considerable intensity in relation to EU security policy – despite the fact that EU cannot yet be characterised as a unitary actor. One of the reasons for these very different stories is that they are based on fundamentally different ideas and theories about the basic mechanisms in international relations. In this paper Pernille Rieker will contrast how two different approaches, namely Rationalistism and Social constructivism would analyse EU security policy. The paper starts with a short presentation of the meta-theoretical foundation of these approaches. The second part discusses how each of them views the conditions for multilateral cooperation and security. In the third part these perspectives on EU security policy will be discussed and some empirical data that support each of them will be presented. Finally, the paper ends on a discussion concerning whether these approaches must be seen as being alternative or complementary approaches.
Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?
Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.