The Intercity Origins of Diplomacy: Consuls, Empires, and the Sea
City diplomacy is a fairly new topic in the study of diplomacy, and, many would argue, a fairly recent empirical phenomenon. A counterpoint to this could be to reference how the alleged origin of diplomacy in Greek antiquity was city-centered, as were the earliest forms of Renaissance diplomacy in Italy. In this article we want to probe the connections between cities and diplomacy through problematizing what has counted as diplomacy. Our starting point is that cities have always mattered to what we could analytically refer to as diplomatic practice. Being conscious of the conceptual ambiguities, we are thus not starting from a specific definition of “city diplomacy,” but from a conviction that cities have mattered and continue to matter to the practice of diplomacy.
Russia's Neighborhood Policy and Its Eurasian Client States: No Autocracy Export
Do authoritarian regimes engage in active export of their political systems? Or are they primarily concerned about their geopolitical interests? This article explores these questions by examining Russia's policy towards Abkhazia, South Ossetia, and Transnistria. In all three de facto states, Moscow is fully able to dictate election outcomes should it desire to, but, we argue, has increasingly refrained from doing so. These client states are unlikely to attempt to escape from Russia’s tutelage; and with its geopolitical interests fully ensured, Russia appears willing to grant them latitude. We then ask whether these findings can be extrapolated to serve as a template for understanding Russia's policy towards its client states more generally, discussing Moscow's reactions to attempted regime change in Armenia and Belarus.
Andreas Lind Kroknes
Andreas Lind Kroknes worked as an advisor in the Research Group on Peace, Conflict and Development.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Nordic governments frequently broadcast their ambition to do more together on the international stage. In this blog post, Kristin Haugevik and Ole Jacob Sending explain why we still shouldn’t expect to see any profound increase in joint Nordic foreign policy positions and actions – and especially not when it comes to relations with greater powers.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
WEBINAR: Digital technology and development aid
At this webinar we take a closer look at the findings from the report Integrating Cyber Security into the Digital Development Agenda, with presentations from the authors, Melissa Hathaway og Francesca Spidalieri.
WEBINAR: Increased Migration through the Eastern European Route – new dilemmas for the EU
On the border between Poland and Belarus we now see a new phenomenon: the use of migrants as a political tool in a state's foreign policy.