De fem viktigste utenrikssakene i 2025?
Når vi snakker om valgkamp, er det ofte innenrikssaker som dominerer – formuesskatt, barnehagepriser eller politi. Men i 2025 er utenrikspolitikke...
Foreign Investments and National Security: The Case of Russia
Foreign investments have played pivotal roles in China’s overall economic growth over the last several decades, but for different reasons and with varying intensity. In this chapter, we focus mainly on inward foreign direct investment (FDI) and perform three tasks. First, we provide an overview of the foreign investments that have entered China—since economic and market liberalization and internationalization reforms started in the late 1970s. Second, we consider inward FDI with regards to sectoral distribution, where most investments come from, and which sectors are most popular among foreign investors. Third, we discuss Chinese FDI policies and regulations with focus on motivations and seek to explain that although China has changed its regulatory measures considerably over the years, it has remained relatively restrictive and selective in terms of which sectors and types of investments have been, and are still, open for foreign investment.
Taylor St John
Taylor St John is a Senior Research Fellow in the Research Group on Global Order and Diplomacy. Her research focuses on the politics and law of in...
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025
Verden er i rask endring og de siste månedenes nyhetsbilde har vært særlig preget av frykt, usikkerhet og konflikt. Russlands angrepskrig mot Ukraina føres fremdeles med stor styrke og Norge har i 2025 økt støtten til Ukraina betraktelig. Israels krig mot Hamas fortsetter og fikk våren 2025 en ny dimensjon da landet også angrep Iran. Norge har overfor Israel vært et av de mest åpent kritiske landene i Europa. Gjennom vinteren har Norges viktigste allierte, USA, sådd stor tvil og skapt usikkerhet knyttet til samholdet i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. I tillegg har Donald Trump satt i gang et handelspolitisk tollkappløp som stadig er en kime til bekymring i Norge, Europa, og verden ellers. Mot dette bakteppet, og gitt at det gjennomføres stortingsvalg den 8. september i år, er det igjen tid for å ta tempen på de utenrikspolitiske holdningene i Norge. Derfor har NUPI gjennomført en opinionsundersøkelse der befolkningen har fått ta stilling til en rekke saker som preger internasjonal politikk. Vi kalte rapporten fra 2024 for «status-quo folket i en internasjonal brytningstid» fordi tross de store endringene i verdenspolitikken, var det lite endring å spore i den norske befolkningens utenrikspolitiske holdninger. Det inntrykket står seg også i denne rapporten, men med ett stort unntak: det er en betydelig endring i nordmenns holdning til samarbeidet med USA. Før valget i 2021 og sist i 2024-undersøkelsen mente opp mot halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide mer med USA mens omtrent en fjerdedel ønsket at Norge burde samarbeide mindre med USA. Dette forholdet har nå blitt snudd på hodet: kun 25 % ønsker mer samarbeid med USA, mens 42 % av befolkningen mener at Norge burde samarbeide mindre med USA. Den endrede holdningen til samarbeid med USA ser vi også spor av i andre deler av materialet, befolkningen virker generelt mer skeptisk til å følge USA-ledet politikk. I denne undersøkelsen har vi også inkludert to nye spørsmål for å måle om det er et stemningsskifte på gang i velgernes syn på utenrikspolitikken. I podkaster og på voksende alternative plattformer har det blitt hevdet at den såkalte konsensusen i norsk utenrikspolitikk står for fall fordi befolkningen er i utakt med myndighetene. Våre funn indikerer ikke noe slik stemningsskifte. De politiske skillelinjene i nordmenns syn på utenrikspolitikken er kjente, og det er ingen indikasjoner på grunnleggende konflikt eller mistillit knyttet til Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. De holdningene og holdningsendringene vi ser er som forventet ut fra tidligere NUPI-undersøkelser og opinionsundersøkelser ellers.
Verden i handelskrig
Make America great again, sier Trump, og starter en handelskrig med resten av verden. Men hva er en handelskrig, egentlig? Og hvordan påvirker den...
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump, debt and the risk of an own goal
The bond market can bring down governments and force shifts in economic policy, even in great powers, writes Ole Jacob Sending in this op-ed. « I wish I could come back as the bond market. You can intimidate everybody.» This is how James Carville, advisor to Bill Clinton, described the power wielded by the bond market. In 2025, Carville’s quote has regained relevance. The United States’ position as an economic hegemon is under pressure, not least due to a combination of high debt levels and the Trump administration’s irresponsible economic policies. The bond market may be the clearest example of how political power is grounded in economic power – particularly in a globalized world. The effects of this market are felt across all economies, including those of the great powers.
Trump, debt and the risk of an own goal
The bond market can bring down governments and force shifts in economic policy, even in great powers, writes Ole Jacob Sending in this op-ed. « I wish I could come back as the bond market. You can intimidate everybody.» This is how James Carville, advisor to Bill Clinton, described the power wielded by the bond market. In 2025, Carville’s quote has regained relevance. The United States’ position as an economic hegemon is under pressure, not least due to a combination of high debt levels and the Trump administration’s irresponsible economic policies. The bond market may be the clearest example of how political power is grounded in economic power – particularly in a globalized world. The effects of this market are felt across all economies, including those of the great powers.