Eksport av tjenester og potensialet for økt verdiskapning i Norge : En empirisk kartlegging
Dette notatet gir en empirisk gjennomgang av norske tjenestenæringsers eksport, og foretar en sammenligning med trekkene i andre land. Videre gjøres det rede for omfanget av handelsbarrierer hos sentrale handelspartnere. Rapporten drøfter betydningen av direkte utenlandske investeringer i handelen med tjenester og gir en oversikt over tall for slike investeringer. Videre presenteres et rammeverk for vurdering av potensialet for økt verdiskapning blant tjenesteeksportørene. Vi gjennomfører en kvantitativ analyse av verdiskapningspotensialet basert på ulike mål, og gir policy-relaterte anbefalinger vedrørende hvilke tjenestesektorer man bør satse på i fremtidige GATS-forhandlinger for å nå høyest mulig verdiskapning i Norge. Det vises at til tross for at Norge har en relativt liten tjenestesektor, er andelen av tjenester i totaleksporten høy. Dette knytter seg primært til aktivitetene innen utenriks sjøfart. Sammenligninger med andre industrialiserte land viser at norske tjenestenæringer investerer lite i utlandet.
Corruption and fast change: Shifting modes of micro-coordination
The paper studies the effects on corruption of having coexisting, contradictory norms for allocating different micro-coordination modes across society. One important reason for their coexistence is fast change, and links to Huntington's classical analysis of corruption are worked out. The notion of micro-coordination mode is exposed and its usefulness for explaining corruption is argued through examples. The exampled outlined are corruption in land allocation in Kenya, the economic transition in post-communist countries and the global telecommunications industry.
A Polanyi Perspective on Post-Communist Corruption
The paper seeks to explain the present high levels of corruption in the post-communist countries, i.e. the centrally planned economies where the communist party lost power as the outcome of a specific historical process where both the character of the former economic system as well as that policy shock itself played key roles. Among the possible explanatory factors the study focuses on the effects of production decline and the ‘monetarisation’ of the economy which started before the policy shock.
Norsk utenrikshandel, markedspotensial og handelshindre
Dette notatet drøfter norsk eksport og virkninger av toll som legges på norsk eksport til andre land. Notatet viser at uavhengig av toll er økonomisk størrelse og geografisk avstand viktige forklaringsvariable for norsk eksport. Derfor kan ofte betydningen av handelspolitikk overdrives. Analysen av virkningene av toll mot norsk eksport viser likevel at tollsatser bidrar til redusert eksport. Et disaggregert datasett viser klare og signifikante effekter av tollsatser i andre land. For enkelte land kan effekten av å fjerne toll være at eksporten øker med mer enn 20 prosent. Resultatene må likevel tolkes med forsiktighet: Ulike varer har ulik følsomhet for tollsatser.
Ways of improvement in the Russian labour market with emphasis on the shadow employment
The report discusses the main peculiarities of the Russian labour market, such as the relatively low unemployment, the prevailing shadow labour relationships and the overmanning in the public sector. The report is organised as follows. The first part aims to highlight the main aspects of the Russian labour market development and some peculiarities of the shadow employment in Russia. The second part presents the model, and applications of possible government policies for the labour market are discussed in the third part. The last part concludes.
Regionale og bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika. Konsekvenser for norsk eksport
Factors behind the environmental Kuznets curve. A decomposition of the changes in air pollution
Firms' export decisions - fixed trade costs and the size of the export market
Rammevilkår for norsk fiskeeksport
I en spørreundersøkelse ble 81 norske sjømateksportører også bedt om å kommentere ulike rammevilkår for eksporten. Dette notat oppsummerer resultatene fra denne del av undersøkelsen, uten å gjennomføre en full evaluering av de enkelte tiltak. Resultatene viser at toll og handelshindringer oppfattes som viktigst av ulike rammevilkår. Markedsføring og informasjon om handelshindringer fra EFF (Eksportutvalget for fisk) er også viktig for bedriftene, mens EFFs informasjon om enkeltmarkeder er lavere verdsatt. Mens mange norske sjømateksportører – spesielt små bedrifter - anvender GIEKs eksportkredittgarantier, mener en del av dem at GIEKs tilbud i markeder med høy risiko er for begrenset. Notatet reiser spørsmål om hvorvidt eksportfremmende tiltak i større grad bør rettes inn mot nye markeder i startfasen.
EUs utvidelse og handelsvilkårene for norsk fiskeeksport
Notatet analyserer hvordan tollbelastningen for norsk sjømateksport til søkerlandene kan påvirkes av EUs utvidelse. Norge har frihandelsavtaler med 11 av de 13 søkerlandene, og som følge av dette er tollen for fiskeeksport til disse landene null i de fleste tilfeller. Dersom EUs toll innføres for disse landene, øker tollen til 8.5% i gjennomsnitt fordi eksporten særlig består av varer med høy EU-toll (pelagisk fisk). I tillegg blir Norges konkurranseposisjon svekket fordi EU-landene får null toll istedenfor en tollbelastning på 5-8% i dag. Dersom Norge ikke får kompensasjon for økt toll, kan det føre til en betydelig reduksjon i eksporten. Ved tidligere EUutvidelser har imidlertid Norge fått kompensasjon, stort sett i form av tollfrie kvoter. Notatet argumenterer for at dette er sannsynlig også denne gang, selv om det juridisk sett ikke er helt selvsagt. Muligens vil en generell tollreduksjon være bedre enn tollfrie kvoter, fordi kvoter skaper byråkrati og ikke kan tilpasses endringer i handelsmønsteret.