Displaced by the Climate
A Sky News analysis found that weather-related disasters in 2020 led to people in the poorest nations moving almost five times as often as those in richer ones. Dr. Andrew E. Yaw Tchie contributes with insights from research on Somalia and the Horn of Africa.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Fiche technique sur le climat, la paix et la sécurité au Mali
Le Mali est un pays exposé aux variations du climat à court terme et aux changements climatiques à long terme en raison d’une forte vulnérabilité aux effets négatifs des changements climatiques, mais aussi d’une croissance démographique élevée, d’une résilience limitée et de multiples conflits violents. Le Mali devrait connaître une hausse des températures et des précipitations irrégulières, qui pourraient affecter la stabilité des saisons et ugmenter le risque de sécheresses et d’inondations. De plus, les conflits, l’instabilité politique et la faiblesse des institutions gouvernementales empêchent le pays de s’adapter efficacement aux changements climatiques. • Les changements climatiques peuvent affecter la régularité des saisons et détériorer les moyens de subsistance fondés sur les ressources naturelles. La précarité des conditions de vie peut interagir avec les facteurs politiques et économiques et intensifier les risques de conflits relatifs à l’accès aux ressources naturelles et à leur utilisation. • Les conflits, l’expansion de l’agriculture et les conditions environnementales changeantes ont affecté les routes de transhumance du bétail, incitant les éleveurs à se déplacer vers des zones dans lesquelles il y a beaucoup de pression sur les ressources naturelles ou dans lesquelles l’usage partagé des ressources est mal défini. Cela peut intensifier les risques de conflits avec d’autres éleveurs et agriculteurs. • L’évolution de la dynamique des conflits a accentué la dépendance entre les conflits locaux liés aux ressources naturelles, les affrontements entre ommunautés ethniques/religieuses et la guerre civile. Les conflits locaux deviennent de plus en plus violents, complexes et difficiles à résoudre. • La mauvaise gouvernance et les politiques agricoles ont provoqué des inégalités sociales, économiques et politiques qui alimentent les conflits. Ces mêmes facteurs minent la résilience des communautés aux changements climatiques, en particulier quand il s’agit de groupes marginalisés.
Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft
Op-ed on Norway's role in the UN Ocean Decade.
Livet ved Havet (Life along the Ocean)
This chapter translates the core findings of the High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy into Norwegian and relates them to Norwegian domestic and foreign policy challenges.
Russian Repertoires of Power in the MENA region (RUSMENA)
The main objective of the RUSMENA project is to examine Russian power practices in the Middle East and Northern Africa (MENA) region between 2011 and 2021. ...
Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar
Little is known about how the environmental approaches of foreign investors in developing countries are formed. The objective of this study is to conceptualize and investigate the drivers of the environmental performance of foreign firms. This is done through a comparative analysis of the environmental profiles of Chinese and Japanese firms in Myanmar. Applying institutional and resource-based theories, the study investigates the complex and multifaceted roles that domestic regulations and internal resources of firms play in their environmental performance. The study contributes to the literature on corporate environmental behaviour by constructing a novel set of environmental variables connected with FDI. The research is based on survey data covering 296 Chinese and 125 Japanese companies operating in Myanmar. The data are analysed using a hierarchical multiple linear regression. It is found that Japanese companies tend to adopt all-inclusive and comprehensive strategies driven by both regulatory pressure and firm capacity when addressing environmental issues, while the environmental choices of Chinese companies tend to be driven by intra-firm resources. For Chinese companies, neither ownership type nor operating in a polluting industrial sector necessarily influence the environmental profile, whereas both of these variables had significant effects on the environmental performance of Japanese firms. The findings indicate that both resource-based and institutional theories are useful when assessing the influence of environmental regulations on FDI in developing countries.