Åsmund Weltzien

From Internationalization of Terrorism to the Internationalization of Anti-terrorism : The Role of the Summer Olympic Games

The academic literature on international relations and international sports studies has long ignored the linkages between sports and international relations. The present contribution seeks to remedy this shortcoming in the literature on international relations and international sports studies, focusing on the relationship between terrorism, anti-terrorism and the Summer Olympic Games, and examining the role of terrorism and anticipated terrorist actions in the organization of the Olympic Games. In this article we show that the anti-terrorism measures undertaken before, during and after the Olympic Games since 1972 have gone from failure to success. The development of anti-terrorism measures has resulted in Olympic Games that have been held without terrorist attacks aimed at political change. Failures in previous Games have been evaluated and have served to promote new developments in the fight against terrorism in later Games. The Munich disaster alerted everyone to the importance of Olympic security; since then, the Olympic Games have become the standard-setter for national organization and international cooperation on anti-terrorism in society in general.

Tackling Welfare Gaps: The East European Transition and New Patterns of Migration to Norway

The main purpose of the study is to analyse how the growing welfare gaps between Eastern and Western Europe have become a securitised issue that needs to be addressed by national, international and supranational bodies. The very existence of welfare gaps is an important migratory push-factor. This study will examine how the economic and social transition in Eastern Europe – first of all in Russia and Poland, but also in the rest of what used to be defined as Eastern Bloc1 – has contributed to the emergence of a new set of push and pull factors in the region, and as a direct result, to new patterns of emigration. The next step will be to see how these emerging migratory patterns have influenced migration trends in Norway. As Norway is often represented as the wealthiest country in Europe and a country that has successfully pursued what is often in the Central and Eastern European discourse described as ‘the third way’ of development: a country that, thanks to its revenues from oil, has managed to build a capitalism with a human face, Norway has become both a potential and actual country of migration to many of the citizens from the former Communist Bloc. Thus, this study maps both the ‘push factors’ in the area of actual and potential emigration in Eastern and Central Europe, as well as the most important ‘pull factors’ in the areas of actual and potential migration, with a focus on Central/Eastern Europe on the one hand, and Norway on the other. In this context we will look at various institutional and non-institutional strategies of eliminating the welfare gaps perceived as a major cause of migration. As migration is increasingly becoming a securitised issue, I will treat the ‘welfare gap/migration issue’ as a part of a new post-Cold War European security equation.

Nuclear Weapons and Materials into the 21st Century: Threats, Challenges, and Options for Change

«Challenges to Collective Security» Working Papers from NUPI’s UN Programme: In three sections, this working paper briefly outlines i) present-day nuclear threats, ii) associated challenges of multinational mechanisms to stem nuclear proliferation to state and non-state actors – and most importantly, iii) possible ways to advance sound nuclear non-proliferation and disarmament practices.

EUs forslag til nytt tjenestedirektiv : Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge

Norsk petro-power og terrorisme: Brennbart og brukbart redskap i norsk sikkerhetspolitikk?

Rapporten analyserer følgende sikkerhetspolitiske utfordringer: 1) Norges sikkerhetspolitiske marginalisering utenfor EU og innenfor et fragmentert NATO. 2) Olje- og gassproduksjon og leveransene til Europa er en viktig enkeltstående faktor som kan gjøre Norge mer sikkerhetspolitisk relevant. Av potensielle terrormål skiller olje- og gassinstallasjoner seg ut fordi anslag ikke kun vil skade Norge, men også kan skade kjøperland. 3) På den ene siden er bekjempelse av terror og sabotasje en sikkerhetsutfordring for Norge, og på den andre siden en mulighet til å påvirke EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og revitalisere NATO.

Crude Nukes on the Loose? : Preventing Nuclear Terrorism by Means of Optimum Nuclear Husbandry, Transparency, and Non-Intrusive Fissile Material Ve...

This thesis assesses the threat of nuclear terrorism and identifies strategies for diminishing the risk of such incidents. Never before have the material, the technology, the know-how, and, perhaps, the motivations needed to perform acts of nuclear terrorism been more exploitable. Building on eight research papers, the thesis sets out to answer three principal questions: 1) “Can terrorists possibly perform acts of terror by means of crude nuclear explosive devices based on highly enriched uranium? What are the main barriers to the production of crude nuclear explosives?” 2) “Is there an optimum way of protecting fissile material from falling into terrorist hands? What role – if any – do transparency and nonintrusive verification play in this regard?” 3) “Within legitimate security constraints, what kind of measures could be put in place to enhance the transparency and non-intrusive verification of stocks of sensitive fissile material?”

The Inferior Performance of State Owned Enterprises: Is it due to Ownership of Market Structure?

We analyze differences in performance between private companies (PCs) and state owned enterprises (SOEs), with an emphasis on the effects of market structure. We use a panel covering all registered companies during the 1990s in Norway, a country where SOEs play an important role in regular markets. Return on assets as well as costs measures are used as measures of performance in models that investigate markets where SOEs and PCs actually compete with each other. Although market shares and concentration affect performance, ownership identity still explains most of the inferior performance among SOEs.

Internasjonal valgobservasjon i Afrika sør for Sahara : fødselshjelp for folkestyret eller hyllest til papirdemokratiet?

Internasjonal valgobservasjon har siden inngangen til 90-tallet vært å regne for en industri i voldsom vekst. Denne utviklingen har hatt sammenheng med demokratikravene som vestlige givere innførte overfor utviklingslandene i kjølvannet av kommunismens fall i 1989. Til tross for det store antallet internasjonale observasjonsoppdrag det siste tiåret har dette feltet hittil vært lite kartlagt rent forskningsmessig, selv om en rekke empiriske kritikker har beskyldt de internasjonale organisasjonenes observasjonspraksis for å mangle nødvendig kvalitetssikring. Denne rapporten søker å bidra til en bredere og mer systematisk kartlegging av den internasjonale observasjonspraksisen i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Spørsmålet som danner utgangspunktet for rapporten er følgende: I hvilken grad kan man si at internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika sør for Sahara, har vært gjennomført i tråd med internasjonale organisasjoners uttalte målsetninger på feltet? Spørsmålet knytter seg altså til internasjonale organisasjoners måloppnåelse i forbindelse med internasjonale observasjonsoppdrag. Gitt mangelen på en teoretisk utforskning av valgobservasjonsfeltet har dette forskningsarbeidet hatt et todelt mål. Det første målet har vært å forsøke å bidra til å etablere ny teori på et uutforsket felt. Det andre målet har vært å gjennomføre en empirisk analyse av fire konkrete observasjonsoppdrag, og gjennom denne avdekke om kritikken som har kommet mot enkeltstående oppdrag også vil være representativ for et bredere empirisk materiale. Mye av kritikken mot observasjonspraksisen det siste tiåret har dreid seg om mangelen på en felles standard for bedømmelsen av flerpartivalg. Det teoretiske rammeverket som utvikles i rapporten er et forsøk på å bøte på denne situasjonen. I tillegg inkluderer rammeverket et sett av egenskaper ved internasjonal valgobservasjon som anses som særlig sentralt for å sikre at observatørene faktisk får innhentet informasjon om forholdene i valgstandarden. Til sammen utgjør komponentene i rammeverket det man kan kalle en idealmodell for internasjonale observasjonsoppdrag. Selv om konklusjonen på den empiriske analysen er at måloppnåelsen til aktørene som granskes (FN, EU, Samveldet og Carter-senteret) generelt sett har vært svak, avdekker den også at det finnes visse unntak. Særlig har Carter-senteret vist at de er i stand til å kvalitetssikre et observasjonsoppdrag i relativt høy grad. Hva er så mulige årsaker til at de mer politiske aktørene har lavere grad av måloppnåelse? Kapittelet etter hovedanalysen trekker frem et mulig forklaringsperspektiv. Her pekes det på betydningen av det man kan kalle ‘konkurrerende agendaer’ i internasjonal politikk. Denne forklaringsmodellen legger til grunn at en kvalitetssikring av observasjonspraksisen ikke nødvendigvis er en førsteprioritet for de internasjonale organisasjonene i tilfeller der de har andre politiske og økonomiske agendaer, som går på tvers av den internasjonale demokratiseringsagendaen.

Eksport av tjenester og potensialet for økt verdiskapning i Norge : En empirisk kartlegging

Dette notatet gir en empirisk gjennomgang av norske tjenestenæringsers eksport, og foretar en sammenligning med trekkene i andre land. Videre gjøres det rede for omfanget av handelsbarrierer hos sentrale handelspartnere. Rapporten drøfter betydningen av direkte utenlandske investeringer i handelen med tjenester og gir en oversikt over tall for slike investeringer. Videre presenteres et rammeverk for vurdering av potensialet for økt verdiskapning blant tjenesteeksportørene. Vi gjennomfører en kvantitativ analyse av verdiskapningspotensialet basert på ulike mål, og gir policy-relaterte anbefalinger vedrørende hvilke tjenestesektorer man bør satse på i fremtidige GATS-forhandlinger for å nå høyest mulig verdiskapning i Norge. Det vises at til tross for at Norge har en relativt liten tjenestesektor, er andelen av tjenester i totaleksporten høy. Dette knytter seg primært til aktivitetene innen utenriks sjøfart. Sammenligninger med andre industrialiserte land viser at norske tjenestenæringer investerer lite i utlandet.

Nuclear Dimensions of the Iraqi Crisis