Respons - Norsk utenrikspolitikk for en ny tid. Sluttrapport
I 2023 og 2024 arrangerte UD, i samarbeid med lokale aktører, til sammen sju konferanser i RESPONS-serien. Åpningskonferansen fant sted i Oslo i mars 2023, med NUPI som arrangør. Deretter fulgte et møte med NATOs generalsekretær, også i Oslo, og arrangementer i Arendal, Lillehammer, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den tematiske innretningen på arrangementene har variert fra det brede til det smale, fra sikkerhetspolitikk og utvikling, via teknologi til handelspolitikk og grønn omstilling. En rekke fagfolk fra hele landet og fra ulike profesjoner og fagdisipliner, har innledet og deltatt i paneler. Utenriksministrene Anniken Huitfeldt (2022-2023) og Espen Barth Eide (2023-) har deltatt på alle arrangementene med unntak av ett – under Arendalsuka – hvor utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (2021-) representerte departementet. NUPI har rapportert fra alle sju konferanser. Dette er i tillegg seriens sluttrapport, der de foregående delrapportene er inkludert.
Hermine Van Coppenolle
Hermine Van Coppenolle was a visiting researcher with NUPI, where she worked with the PULLP project on climate ambition within the UNFCCC. She was...
Rebundling sovereignty over local nature in global governance (RESOLVING)
How does the global governance of nature transform the exercise of sovereign power? ...
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Libya
Libya is exposed to a number of climate hazards. In September 2023, Storm Daniel caused severe rainfall and floods, triggering the collapse of two ageing dams in eastern Libya. This left a trail of destruction in the city of Derna and its surrounding areas. Libya is also one of the driest and most water-stressed countries in the world; it is prone to drought and less than two per cent of the country receives enough rain to sustain agriculture. Climate stressors are in turn aggravated by political turmoil, a divided government, protracted conflict and the presence of a plethora of armed groups. These factors, which have contributed to mismanagement, corruption and a lack of good governance, affect efforts to address climate-related risks, including those that may influence peace and security dynamics.
Franske tilstander - Forstå det moderne Frankrike
(This book is in Norwegian.) Hvorfor vokser stadig høyrepopulismen i Frankrike til nye høyder? Hvorfor streiker franskmenn så ofte? Hvorfor er Frankrike så aktiv på den internasjonale arena? Til tross for at Frankrike er godt kjent for nordmenn flest både som ferieland, matland og kulturell høyborg, har landet lett for å forbli en gåte. Spørsmålene er mange: Hvorfor er tilliten til franske politikere så lav? Hva kan forklare den høye terrortrusselen i landet? Og hvor langt har egentlig likestillingen kommet i Simone de Beauvoirs fødeland? Når det franske samfunnet fremstår som litt fremmed, skyldes det at fransk politikk og samfunnsliv får langt mindre oppmerksomhet i den norske offentligheten enn for eksempel britisk eller amerikansk politikk. Med denne boken ønsker Norges fremste eksperter på Frankrike og franske forhold å bøte på dette. Boken er for deg som har fransk språk, politikk og samfunnsliv som fag, som er frankofil eller som rett og slett ønsker bedre kjennskap til det moderne Frankrike.
Caught in the liberal pragmatic trap? How political parties viewed energy dependence on Russia in three European countries 2012–2022
After Russia’s full-scale invasion of Ukraine in February 2022, and its subsequent decision to stop its gas export to Europe, Europe’s energy dependence on Russia was put on full display. In this paper, we map energy relations with Russia in three European countries that in the period of analysis between 2012 and 2022 were among the most important energy customers of Russia: Poland, Germany and the Netherlands. Moreover, we examine how this issue has been addressed – if at all – in party programs in elections in the same period. Examining party programs, we argue, brings new insights and a better understanding of how energy policies and relations with Russia were viewed in the three countries – and in the EU in general in that period. The paper identifies two ideal types – the ‘liberal pragmatists’, who treated strong energy interdependence as a possible conflict-mitigating measure, and the ‘hard core realists’, who viewed strong energy dependence on Russia as a possible source of strategic threat. The paper is written as part of the research project "Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus" (PRORUSS), funded by the Research Council of Norway (RCN).