Breakfast seminar: Space diplomacy and Transatlantic Relations
Is the space domain increasingly characterised by militarisation – or are we witnessing the emergence of a new realm of transatlantic cooperation based on diplomacy?
De fem viktigste utenrikssakene i 2025?
Når vi snakker om valgkamp, er det ofte innenrikssaker som dominerer – formuesskatt, barnehagepriser eller politi. Men i 2025 er utenrikspolitikke...
Is the era of cooperation coming to an end?
International cooperation and the rules-based order as we know it is now at stake. The inauguration of Donald Trump in his second presidential ter...
Does ASEAN climate policy pay sufficient attention to public transportation?
Expansion of public transportation is a climate mitigation measure with many potential co-benefits and positive externalities: reduced congestion, lower air and noise pollution, improved road safety, and poverty alleviation. Most of the member states of the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) face serious challenges in all these areas. This paper therefore investigates how much emphasis the ten ASEAN member states are putting on public transportation compared to other areas in their climate policies. As the empirical basis for the analysis, a dataset was compiled of all targets and measures in the nationally determined contributions (NDCs) of the ASEAN countries. The analysis shows that only 2.2% of the sectoral mitigation targets and measures in the ASEAN NDCs relate to public transportation, and six of the ten NDCs have no public transportation targets or measures. These numbers are surprisingly low considering the challenges related to transportation in the ASEAN megacities and the numerous co-benefits of resolving them. Using the Avoid-Shift-Improve framework for sustainable transportation, the study finds that almost three fourths of the transportation targets and measures in the NDCs belong to the “Improve” category. This indicates that there is potential to further develop policies to “Shift” travel to public transportation and integrate them into the next round of NDC updates.
Taylor St John
Taylor St John is a Senior Research Fellow in the Research Group on Global Order and Diplomacy. Her research focuses on the politics and law of in...
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025
Verden er i rask endring og de siste månedenes nyhetsbilde har vært særlig preget av frykt, usikkerhet og konflikt. Russlands angrepskrig mot Ukraina føres fremdeles med stor styrke og Norge har i 2025 økt støtten til Ukraina betraktelig. Israels krig mot Hamas fortsetter og fikk våren 2025 en ny dimensjon da landet også angrep Iran. Norge har overfor Israel vært et av de mest åpent kritiske landene i Europa. Gjennom vinteren har Norges viktigste allierte, USA, sådd stor tvil og skapt usikkerhet knyttet til samholdet i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. I tillegg har Donald Trump satt i gang et handelspolitisk tollkappløp som stadig er en kime til bekymring i Norge, Europa, og verden ellers. Mot dette bakteppet, og gitt at det gjennomføres stortingsvalg den 8. september i år, er det igjen tid for å ta tempen på de utenrikspolitiske holdningene i Norge. Derfor har NUPI gjennomført en opinionsundersøkelse der befolkningen har fått ta stilling til en rekke saker som preger internasjonal politikk. Vi kalte rapporten fra 2024 for «status-quo folket i en internasjonal brytningstid» fordi tross de store endringene i verdenspolitikken, var det lite endring å spore i den norske befolkningens utenrikspolitiske holdninger. Det inntrykket står seg også i denne rapporten, men med ett stort unntak: det er en betydelig endring i nordmenns holdning til samarbeidet med USA. Før valget i 2021 og sist i 2024-undersøkelsen mente opp mot halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide mer med USA mens omtrent en fjerdedel ønsket at Norge burde samarbeide mindre med USA. Dette forholdet har nå blitt snudd på hodet: kun 25 % ønsker mer samarbeid med USA, mens 42 % av befolkningen mener at Norge burde samarbeide mindre med USA. Den endrede holdningen til samarbeid med USA ser vi også spor av i andre deler av materialet, befolkningen virker generelt mer skeptisk til å følge USA-ledet politikk. I denne undersøkelsen har vi også inkludert to nye spørsmål for å måle om det er et stemningsskifte på gang i velgernes syn på utenrikspolitikken. I podkaster og på voksende alternative plattformer har det blitt hevdet at den såkalte konsensusen i norsk utenrikspolitikk står for fall fordi befolkningen er i utakt med myndighetene. Våre funn indikerer ikke noe slik stemningsskifte. De politiske skillelinjene i nordmenns syn på utenrikspolitikken er kjente, og det er ingen indikasjoner på grunnleggende konflikt eller mistillit knyttet til Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. De holdningene og holdningsendringene vi ser er som forventet ut fra tidligere NUPI-undersøkelser og opinionsundersøkelser ellers.
The state of peace in Africa
Join us for a timely discussion on the African Union's evolving role in peace and security — as Africa stands at a crossroads between conflict and opportunity, how can AU-UN cooperation help unlock the continent’s full potential in a changing global order?
Verden i handelskrig
Make America great again, sier Trump, og starter en handelskrig med resten av verden. Men hva er en handelskrig, egentlig? Og hvordan påvirker den...
Hybrid Frontlines: Russian Threats and the Future of Maritime Infrastructure in the Black Sea and the North Sea
This study analyzes the risks facing critical maritime infrastructure in two regions essential to European energy security: the Black Sea and the North Sea. The study highlights how the Russian Federation employs hybrid tactics — ranging from sabotage and cyberattacks to influence operations — to advance its geopolitical interests, undermining the stability and security of undersea energy and communication infrastructure. This comparative research examines the responses of Romania and Norway — two NATO member states on the frontlines of this strategic competition — and offers concrete policy recommendations for strengthening the resilience of critical maritime infrastructure. The study is part of the Strategic Initiative for Defending Critical Maritime Infrastructure (SIDMI) project conducted jointly by the New Strategy Center and Norwegian Institute of International Affairs.