Diplomacy and foreign policy

The Fisheries Sector in Ghana: A Political Economy Analysis

Cromwellian Diplomacy

Cromwell's diplomatic efforts aimed at reorienting England towards an alliance with Protestant powers after the English Reformation of the 1530s and the subsequent break from Rome and the ensuing break from its traditional Catholic orientation in European affairs. Through a series of diplomatic negotiations (1534–40) with the German Schmalkaldic League, Cromwell's efforts culminated with the matrimonial alliance through Henry VIII's marriage to Anne of Cleves – which, eventually, also led to Cromwell's fall. Cromwell's main legacy was a dramatic strengthening of England's diplomatic apparatus, and to give the country's foreign policy a new orientation, the Protestant cause.

Donor-driven state formation: friction in the World Bank–Uganda partnership

The chapter explores the partnership relation between the World Bank and Uganda from 2000 and onwards. It demonstrates how the notion of politics frames apolitical development discourses, and argues for how the formation of partnership entails specific tacit governance mechanisms that have been central to the formation of neoliberal Uganda, the latter being the anthology's overall topic. The donor's governance mechanisms mediated through partnership are indeed powerful, but this does not mean that the aid recipient is prostrate and without any theoretical or empirical possibilities for resistance. The formation of neoliberal Uganda in the context of development aid should thus be understood in the nexus between external governance mechanisms and local means for translation and resistance.

Skjerpet lobbykamp

(Available in Norwegian only): Etter brexit vil Storbritannia måtte påvirke EU fra utsiden. Norge får konkurranse. Storbritannia vil mest sannsynlig gå ut av EU mars 2019. De mister da også stemmerett og mange muligheter for innflytelse. Hvordan vil livet bli som lobbyist? spør Ulf Sverdrup i denne kronikken, først publisert i Dagens Næringsliv.

Geopolitikk og oljefondet

Oljefondet har hatt sin «oppvekst» innenfor en trygg og stabil global orden. Det første innskuddet kom i 1996, i god tid etter Berlin-murens fall. Fondet har vært en stor suksess, men det har også gjort at Norge er mer eksponert for globale endringer enn før. Den internasjonale orden er nå i en brytningstid. Demokratiske systemer er under press, globalisering og åpne marked møter motstand. USAs rolle, som leder og systemgarantist, er også i forandring. USA er mer negativ til viktige elementer i internasjonalt samarbeid, som WTO og FN. Spenningene øker også i forholdet mellom USA og Kina, verdens viktigste økonomiske og politiske relasjon. I den nye amerikanske sikkerhetsstrategi er Kina beskrevet som strategisk rival. Mange ser på handelskrigen mellom som USAs forsøk på å demme opp for, eller redusere, Kinas geopolitiske innflytelse. Endringene i det globale politiske og økonomiske system endrer også rammene for Oljefondet. Jeg mener derfor tiden er overmoden for å utrede forholdet mellom fondet og geopolitiske risikofaktorer. Vi bør kartlegge dagens risikoeksponering, analysere hvordan globale skifter endrer risikobildet, og vi må vurdere om dagens retningslinjer er egnet.