Researcher
Halvard Leira
Contactinfo and files
Summary
Halvard Leira is Research Professor and Research Director at NUPI.
Halvard Leira’s main areas of research is foreign policy and diplomacy, with a special emphasis on the Norwegian varieties. He also has a long-standing research interest in historical international relations, and international thought. Leira completed his PhD thesis in May 2011, titled «The Emergence of Foreign Policy: Knowledge, Discourse, History».
Expertise
Education
2011 PhD, Political Science, University of Oslo
2002 Cand. Polit., Political Science, Department of political Science, University of Oslo
Work Experience
2024 - Research Director, NUPI
2003- Research Fellow/Phd-candidate/Senior Research Fellow/Research Professor, NUPI
Aktivitet
Filter
Clear all filters
Spillet om Grønland – Danmarks villedning av FN og Trumps arktiske drøm
For å forstå spillet om Grønland i dag, og ikke minst situasjonen grønlendere lever i 2026, er det helt nødvendig å forstå historien til denne øya...
The organisation and articulation of Nordic peacefulness
Nordic peacefulness has never been a given; on the contrary it has rested on continuous articulation and organisation. While there are distinct differences between the national peace movements, there has also been significant collaboration across borders. This chapter deals with the emergence and development of Nordic peacefulness as idea and organisational fact, from the late nineteenth century to the late twentieth century, with particular emphasis on similarities, differences and interconnectedness.
Roundtable: Constructivism in an Era of Geopolitics
What is the relevance of constructivist scholarship in a world shaped by great power competition, war, and security concerns?
Breakfast seminar: Is international cooperation still possible?
This seminar discusses the power and possibility for international cooperation with a focus on the role of transnational networks in galvanizing change.
De fem viktigste utenrikssakene i 2025?
Når vi snakker om valgkamp, er det ofte innenrikssaker som dominerer – formuesskatt, barnehagepriser eller politi. Men i 2025 er utenrikspolitikke...
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025
Verden er i rask endring og de siste månedenes nyhetsbilde har vært særlig preget av frykt, usikkerhet og konflikt. Russlands angrepskrig mot Ukraina føres fremdeles med stor styrke og Norge har i 2025 økt støtten til Ukraina betraktelig. Israels krig mot Hamas fortsetter og fikk våren 2025 en ny dimensjon da landet også angrep Iran. Norge har overfor Israel vært et av de mest åpent kritiske landene i Europa. Gjennom vinteren har Norges viktigste allierte, USA, sådd stor tvil og skapt usikkerhet knyttet til samholdet i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. I tillegg har Donald Trump satt i gang et handelspolitisk tollkappløp som stadig er en kime til bekymring i Norge, Europa, og verden ellers. Mot dette bakteppet, og gitt at det gjennomføres stortingsvalg den 8. september i år, er det igjen tid for å ta tempen på de utenrikspolitiske holdningene i Norge. Derfor har NUPI gjennomført en opinionsundersøkelse der befolkningen har fått ta stilling til en rekke saker som preger internasjonal politikk. Vi kalte rapporten fra 2024 for «status-quo folket i en internasjonal brytningstid» fordi tross de store endringene i verdenspolitikken, var det lite endring å spore i den norske befolkningens utenrikspolitiske holdninger. Det inntrykket står seg også i denne rapporten, men med ett stort unntak: det er en betydelig endring i nordmenns holdning til samarbeidet med USA. Før valget i 2021 og sist i 2024-undersøkelsen mente opp mot halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide mer med USA mens omtrent en fjerdedel ønsket at Norge burde samarbeide mindre med USA. Dette forholdet har nå blitt snudd på hodet: kun 25 % ønsker mer samarbeid med USA, mens 42 % av befolkningen mener at Norge burde samarbeide mindre med USA. Den endrede holdningen til samarbeid med USA ser vi også spor av i andre deler av materialet, befolkningen virker generelt mer skeptisk til å følge USA-ledet politikk. I denne undersøkelsen har vi også inkludert to nye spørsmål for å måle om det er et stemningsskifte på gang i velgernes syn på utenrikspolitikken. I podkaster og på voksende alternative plattformer har det blitt hevdet at den såkalte konsensusen i norsk utenrikspolitikk står for fall fordi befolkningen er i utakt med myndighetene. Våre funn indikerer ikke noe slik stemningsskifte. De politiske skillelinjene i nordmenns syn på utenrikspolitikken er kjente, og det er ingen indikasjoner på grunnleggende konflikt eller mistillit knyttet til Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. De holdningene og holdningsendringene vi ser er som forventet ut fra tidligere NUPI-undersøkelser og opinionsundersøkelser ellers.
Verden brenner. Hordan formidles det til barna våre?
Op-ed in the Norwegian media outlet Aftenposten.
Stat, nasjon, utenrikspolitikk. Nyheter for barn i hverdag og krise
This article examines how two Norwegian news media outlets targeted at children present the world and Norwegian foreign policy to their audiences, in ordinary times and during crises. Our theoretical starting point is that self-images and worldviews are constructed and reconstructed on a daily basis, and that national identity formation begins at a young age. Existing scholarship highlights that news media are important arenas for such identity-building, including in shaping perceptions of the role one’s own state can and does play in the world. However, few studies have explored how children’s news media present and make sense of the world and foreign policy actions. Based on our Norwegian case study, we observe that children’s news media aim to make today’s (and tomorrow’s) world more comprehensible and less alien, soothe anxieties, and educate future political subjects. Meanwhile, critical perspectives on Norwegian foreign policy are less prominent. Instead, we find that children’s news media tend to reinforce what we may call dominant representations of Norway’s role in the world.