• Hvordan ble Japan en alliert av USA?
• Hvordan har japansk sikkerhets- og forsvarspolitikk utviklet seg?
• Hva skjer i Indo-Stillehavet nå?

Indo-Stillehavet

Indo-Stillehavet har blitt en mye viktigere verdensdel de siste årene. Indo-Stillehavet omfatter området som strekker seg fra de ytterste områdene av Stillehavet, som Hawaii, gjennom Asia og Australia og det Indiske hav, helt til østkysten av Afrika. Det er med andre ord et veldig stort område som inkluderer mange viktige land som Kina, Japan, Australia, India, og deler av USA.

Det er her den økende rivaliseringen mellom Kina og USA finner sted, noe vi kaller «stormaktsrivalisering». Dette blir ofte også omtalt som «en forverret geopolitisk situasjon». Kina har stadig militærøvelser rundt Taiwan og har som mål om å forene Taiwan og Kina til det de omtaler om «ett Kina». Dette har ført til ustabilitet i regionen. Flere allierte land som Storbritannia, Tyskland og Italia deltar i år i tillegg til USA i militærøvelser i Indo-Stillehavet for å avskrekke Kina. Midt i dette samarbeidet står et lite, fredelig land med en mørk og blodig historie: Japan. 

• Les også: Kina sikter mot toppen

Etterkrigsoppgjøret

De fleste husker kanskje Japan som landet som ble bombet av USA med atomvåpen som gjorte slutt på andre verdenskrig. Nå er Japan og USA militært allierte. Hvordan kan dette ha skjedd?

Noen ganger kan vi få inntrykk av at andre verdenskrig kun utspilte seg i Europa. Men det er ikke riktig. Mye av andre verdenskrig utspilte seg også i Sørøst-Asia, der Japan utvidet sitt rike og tok mange land med makt. Etter Japans kapitulasjon i 1945 okkuperte allierte styrker Japan. De erstattet det tidligere keiserstyret med et militærstyre, ledet av den amerikanske offiseren Douglas MacArthur. Han innførte store økonomiske, politiske, militære og sosiale reformer som hjalp det japanske samfunnet komme seg etter krigen, og MacArthur blir i dag ansett som en helt i Japan. Ideen til amerikanerne var at dersom Japan ikke fikk hjelp til å bygge økonomien og samfunnet sitt tilbake ville kommunistiske makter få mulighet til å ta over. Det ville truet den nye freden i Øst-Asia.

Det ble derfor innført demokrati gjennom en ny grunnlov, skrevet av USA, som i all hovedsak var en kopi av den amerikanske grunnloven. Den japanske keiseren som hadde hatt stor makt under imperialismen, fikk en kraftig redusert og hovedsakelig symbolsk rolle. Isteden skulle landet styres av folkevalgte politiske ledere. Den nye grunnloven skulle også hindre at Japan skulle kunne gå til krig igjen gjennom det som kalles fredsklausulsen, eller artikkel 9. Denne artikkelen sier at Japan “i all fremtid skal avstå fra krig og bruk av makt for å løse internasjonale konflikter”, og landet har dermed ikke lov til å ha sin egen hær.

Derfor har Japan istedenfor det de kaller selvforsvarsstyrker. Dette innebærer også at Japan har en rekke begrensninger for hvor og hvordan de kan bruke styrkene sine, blant annet at de ikke kan delta i krig i andre land. Men de japanske selvforsvarsstyrkene har lov til å beskytte seg selv og sitt eget land dersom de skulle bli angrepet.

En ny retning

Et fattig, krigsherjet og atombombet Japan måtte etter andre verdenskrig bygge seg opp fra bunnen av, og ble fra 1952 løsrevet fra amerikanerne. Den amerikanske okkupasjonen ble erstattet med en bilateral sikkerhetsavtale med USA som gjorde at amerikanske militærstyrker etablerte baser på japansk jord. Den nye statsministeren Shigeru Yoshida skjønte at ved å ikke delta i krig og heller la amerikanerne stå for Japans sikkerhet, kunne Japan heller legge all innsats i å bygge opp økonomien.

• Les også: Nobels fredspris 2024: De overlevende

Forsvarsalliansen mellom Japan og USA har vært en viktig bærebjelke i Japans sikkerhet, men den kommer også med en del forpliktelser. Tolkningen av hvordan de japanske selvforsvarsstyrkene skal kunne beskytte Japan har derfor utvidet seg de siste årene. Den såkalte Yoshida-doktrinen som vektla pasifisme, omdøpte Japan til et fredfullt land og la til rette for stabile, fredelige linjer i Japans utenrikspolitikk, en politikk som har holdt feste i Japan helt frem til nå.

Tidligere statsminister Shinzo Abe, som ble drept i et attentat i 2022, spilte en sentral rolle i å sette i gang den nye retningen i Japans sikkerhets- og forsvarspolitikk. Under Shinzo Abes ledelse fra 2012-2020 kom det store endringer i hvordan Japan tolker grunnloven og artikkel 9. Den utvidede tolkningen som kom i 2015 gjør det nå mulig for Japan å ikke bare å svare på angrep som truer Japans egen eksistens, men også når et “væpnet angrep skjer enten mot Japan selv eller mot et land Japan har nære relasjoner med.” Med andre ord kan Japan nå bistå allierte som USA i væpnede situasjoner som ikke direkte er rettet mot Japan.

Kan Japan bidra i en krig om Taiwan?

En viktig grunn til den langvarige freden i Indo-Stillehavet til nå har vært USAs tilstedeværelse i regionen og deres sentrale rolle i det allierte nettverket. Det store spørsmålet for regionen fremover er hva som skjer dersom Kina invaderer Taiwan.

• Les også: Blir det krig om Taiwan?

Sikkerhetsalliansen med USA gjør at Japan er forpliktet til å beskytte og bistå amerikanerne om det skulle være nødvendig. Men Japan er ikke direkte forpliktet til å beskytte Taiwan. USA er en støttespiller av Taiwan, og dersom USA kommer Taiwan til unnsetning, skal det nok mye til for at Japan kommer til å nekte å bistå.

Rivaliseringen mellom USA og Kina har aldri vært sterkere enn den har vært de siste årene, og Japan står midt i det med en vanskelig balanse. På den ene siden er Japan fullstendig avhengig av et godt økonomisk forhold til Kina, som er deres viktigste handelspartner. På den andre siden må Japan også oppfylle kravene USA stiller som en nær alliert. Dette innebærer å ta et større ansvar for sitt eget forsvar ved å øke forsvarsevnen gjennom kjøp av blant annet missiler og jagerfly. I 2022 ble det derfor vedtatt et historisk stort forsvarsbudsjett til å støtte opp om Japans nye forsvarsstrategi.

Hva skjer nå?

Det er ikke bare fryd og gammen for Japans nye sikkerhet- og forsvarspolitikk. Den største utfordringen Japan står oppimot er hvordan Japan skal ha råd til dette ettersom det går dårligere med økonomien, men også hvordan de skal få rekruttere nok folk inn i selvforsvarsstyrkene. Japan har den laveste befolkningsveksten i verden. Det betyr færre unge mennesker som kan delta i krig og større utgifter for staten jo flere eldre befolkningen blir. Det vil heller ikke bli lett for Japan å kunne delta i offensive operasjoner uten bred politisk støtte for dette, som de til nå ikke har.

Det skjer også mye mellom Norge og Japan når det gjelder forsvarspolitikk. Japan kjøper allerede såkalte Joint Strike Missiles (JSM) fra den norske våpenprodusenten Kongsberg-gruppen. Norge skal også samarbeide mer med Japan, Sør-Korea og Australia om forsvar fremover. Neste år er det duket for en historisk økning i allierte militærøvelser i Indo-Stillehavet. Disse kommer også til å inkludere kampfly fra Norge, og poenget er å vise styrke ovenfor Kina.

Selv om Japan nå må ta større ansvar for sin egen sikkerhet, vil japansk sikkerhets- og utenrikspolitikk fortsatt hvile i stor grad på støtte fra USA. Det betyr at Japan og andre land i Indo-Stillehavet må fortsette å balansere mellom Kina og USA. Økonomien og sikkerhetspolitikken kan ikke lenger skilles fra hverandre, og det kan bli vanskelig for Japan å balansere mellom stormaktene dersom USA fører en strengere linje mot Kina. Det gjenstår derfor å se hvordan Japans relativt nye statsminister, Shigeru Ishiba, vil jobbe med den nye Trump-administrasjonen for å løse dette.