Topos of threat and metapolitics in Russia’ssecuritisation of NATO post-Crimea
This article makes a twofold contribution on the relationship between self/other securitisation, ambiguous threat constructions, and anxiety at the intersection of Securitisation Theory (ST) and Ontological Security Studies (OSS). First, we develop the concept topos of threat (TT) as a potent linguistic anchor in securitisation processes. TTs depict an entire self/other threat situation that warrants escape, serving identity needs while staying flexible and ambiguous. However, their frequent rhetorical deployment can blur the threat construction and increase anxiety: this challenges the classical scholarly assumption that antagonism necessarily alleviates anxiety. Second, we theorise metapolitics as an anxiety mediation strategy. Metapolitics is a mode of interpretation – a relentless analysis of surface clues to expose a deceptive, powerful adversary – which in the final event fails to alleviate anxiety. The dual practice of nurturing topoi of threat and metapolitics drives conflict because it sets in motion a vicious securitisation spiral that entrenches rigid patterns of self/other representation and fosters a bias of anticipating hostility. We employ abductive theorising: working with established theory alongside empirical discovery through a discourse analysis of Russia’s official rhetoric on NATO and the use of the TT ‘colour revolution’ since the conflict in Ukraine began in 2014.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å «stå med Ukraina den tiden det tar» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering overfor Russland, så vel som økonomisk og sikkerhetsmessig byrdedeling overfor Europa. Norge og NATO-naboene Sverige og Finland har nå en mulighet til å utvikle ny politikk for den andre perioden til Donald Trump. • Det kan utformes en tilpasset tilnærming til forholdet til Russland i nord som trekker på norske tradisjoner. Denne vil skille seg fra tilnærmingen til Storbritannia, Polen og de baltiske statene, men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for en fremtidig sikkerhetskonkurranse mellom Russland og nordiske NATO-medlemmer bagatelliseres. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og trygghet. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker diplomati med nordiske NATO-naboer velkommen. Backchannel-kontakter mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utvikle konturene til en justert sikkerhetsstilling for nord som kan bli positivt mottatt av den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina.
Vann og Konflikt i Sentral-Asia
Dette prosjektet vurderer den eskalerende vannkrisen i Sentral-Asia, med fokus på nøkkelpunkter som Qosh Tepa-kanalen, for å analysere hvordan klimaendringer, befolkningsvekst, og unilaterale vannstra...
Trump improviserer geopolitikk. Og pressen applauderer.
Polen og krigen i Ukraina: Er stemningen i ferd med å snu?
Hovedmålet med denne artikkelen er å kartlegge hvordan den russiske invasjonen av Ukraina har påvirket polske holdninger og dermed polsk politikk. Artikkelen begynner med en grundig gjennomgang av polakkenes holdninger til Ukraina, ukrainere og krigen. Her analyseres det også hvorvidt polakkenes holdninger skiller seg fra holdninger i andre NATO- og EU-land. Denne analysen av holdninger er etterfulgt av en eklektisk analyse av tiltak polske styresmakter har satt i gang i respons til krigen basert på forskjellige forståelser av krefter som former internasjonale relasjoner med stor vekt lagt på forklaringer forankret i de realistiske, liberal-institusjonelle og konstruktivistiske forståelser av internasjonale relasjoner.
Nytt redaktør-team i Internasjonal Politikk
Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet
Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har flere europeiske land måttet revurdere sin sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette gjelder også Frankrike. Selv om endringen i fransk sikkerhet- og forsvarspolitikk ikke representere et regelrett brudd med tidligere politikk, har trusselen fra øst nå fått økt betydning også for fransk forsvarsplanlegging. De viktigste endringene i fransk sikkerhets- og forsvarspolitikk er knyttet til en omlegging av Russlandspolitikken, økning i støtten til Ukraina, og sist, men ikke minst en endret trusselvurdering og en betydelig økning i forsvarsbudsjettene. Med Russland aggresjon og usikkerhet rundt amerikansk langsiktig forpliktelse til europeisk sikkerhet, har Frankrikes fokus på strategisk autonomi også fått bredere støtte blant de europeiske allierte.
Krig i Europa: Hvor betydelig endres europeisk sikkerhetspolitikk?
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina i 2022 har bidratt til en ny og forverret sikkerhetssituasjon i Europa. De fleste land i Europa har støttet Ukraina i krigen mot Russland, men hvor omfattende er de bredere endringene i europeiske land og aktørers forsvars- og sikkerhetspolitikk? I dette fokusnummeret byr bidragsyterne på inngående analyser av en rekke aktører: Danmark, Frankrike, Tyskland, Polen og Europakommisjonen. Det er noe variasjon på tvers de ulike analysene, men et hovedfunn er at endringene europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk er mer fundamentale enn som respons på krigen i Ukraina alene.
Forsvarssamarbeidet med Frankrike må styrkes
Norsk-tysk sikkerhetssamarbeid skyter fart til havs