Polhavet Arctic Ocean 2050: Science Plan
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne forskningsplanen er skrevet av arbeidsgruppen for Polhavet 2050 som består av 18 partnerinstitusjoner. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Polhavet Arctic Ocean 2050: Implementation Plan (2026 -2028)
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne planen dekker perioden 2026-2028, og gir en oversikt over de konkrete oppgavene de 18 partnerne i det norske konsortiumet skal dekke i denne denne perioden. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Energy
Dette oppslagsverksbidraget til IPSA Companion to Political Science gir en kort introduksjon til energi som tema i statsvitenskapen og fungerer som en veiviser til de mest sentrale begrepene og forskningsarbeidene på feltet. Bidraget gjennomgår sentrale debatter om energisikkerhet, energifattigdom, energiomstilling og energipolitikk, samt nyere perspektiver på energirettferdighet og energidemokrati. Målet er å gi studenter, forskere og andre interesserte en oversikt over hvordan energi har blitt et viktig politisk spørsmål, og hvilke klassiske og nyere verk som har formet forskningen på området.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
Parisavtalen bygger på at alle land jevnlig oppdaterer sine klimamål og viser hvordan de skal kutte utslipp. Etter den globale gjennomgangen av klimainnsatsen i 2023 skulle alle land sende inn nye klimaplaner innen februar 2025. Likevel gjorde bare 16 av 198 land dette innen fristen. Selv flere måneder senere hadde bare 64 land levert, noe som dekker rundt 30 prosent av verdens utslipp. Denne studien undersøker hvorfor så mange land utsetter arbeidet med å levere klimaplanene sine, et fenomen vi kaller «NDC-prokrastinering». Basert på 23 landstudier, rapporter og observasjoner fra klimaforhandlingene i Bonn finner vi fire hovedforklaringer. Mange land mangler penger, kapasitet eller fagkompetanse. Andre sliter med utilstrekkelige utslippsdata eller kompliserte beregninger. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter, krig og økende motstand mot klimapolitikk kan også forsinke arbeidet. I tillegg velger enkelte land å vente av strategiske eller taktiske grunner. Forsinkelsene viser at klimaplanene tas på alvor og krever omfattende arbeid. Samtidig reiser den utbredte mangelen på levering spørsmål om hvor robust det internasjonale klimasamarbeidet er. Studien peker på en grunnleggende utfordring: Hvordan kan land både lage detaljerte og realistiske planer og samtidig øke klimaambisjonene raskt nok til å møte klimakrisen?
The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.